Fabel

Fabel fortsetter med visepop stort sett i kjent stil på «Det e musikk», om enn i noe mørkere utgave.

Men her er det en del ubrukt potensiale. Den mystiske «Liten jævel», som høres ut som et møte mellom Tom Waits og Portishead, er f.eks. platas mest spennende spor. Spørsmålet er hvorfor de ikke gjør mer av dette enn den mer trauste visepopen på sin tredje plate? Vokalist/gitarist Odd Erik Lothes nynorske tekster holder som vanlig høyt nivå, ofte med fokus på fine naturopplevelser. Men musikalsk blir også denne Fabel-plata i svakeste laget, på grensa til det kjedsommelige. Den lett kaotiske «Orkanen» trekker ned, mens de taffeljazz-inspirerte «Fem (bleik april)» og «Følelsen» og det gitardominerte tittelkuttet er blant sporene som får godkjent karakter på en ujevn plate.