Fabelaktig McFerrin

Uttrykk som «sanger» og «vokalist» mister på et vis sitt innhold når Bobby McFerrin er i aksjon. Mannen er musikk, punktum.

Selvsagt er den 51 år gamle amerikaneren - sønn av to klassiske sangere - en virtuos stemmetekniker. Men han er også en leken, spillevende gjøgler, og det er som om naturgitte talenter og oppøvde ferdigheter setter ham i stand til å øse fritt fra den uendelige kilden som heter musikk.

Ord i form av tekster har han ekskludert, til gjengjeld omgås han klangfarger, intervallsprang, stemninger og rytmikk som om ingen hindringer eksisterer, enten han synger Bachs «Ave Maria»-preludium som underlag for publikums sjokkerende gode allsang av Gounods melodi, eller han går i underfundig jazzdialog med medspillerne.

I går besto de av den kamerunske, New York-bosatte superbassisten/sangeren Richard Bona, den delikatspillende trommeslageren Omar Hakim (Weather Report, Sting og andre) og ikke minst den gamle Gil Evans-musikeren Gil Goldstein, arrangør, pianist og, skulle det vise seg, en vidunderlig, nesten minimalistisk trekkspiller. De skapte en perfekt musikalsk omgivelse med enorm dynamikk, og delte til fulle McFerrins lekelyst i improviserte forløp i spennet mellom det nesten uhørbare og drivende crescendi.

Helt siden McFerrins Kongsberg-konsert i 1985 har han stått for meg som selve menneskestemmens bærer av dype, eksistensielle budskap. I all sin muntre, avvæpnende sjarm bekreftet gårsdagens konsert det inntrykket. Begeistrende og bevegende - det kan vanskelig overgås.

Før konserten ble Cosmopolites Miloud Guiderk overrakt Oslo Jazzfestivals pris for 2001. Så fortjent, så fortjent - og ikke så rent lite bevegende, det heller.

<B>MUNTERT:</B> Bobby McFerrin i leken dialog med trommeslager Omar Hakim i Oslo Konserthus i går kveld.