Fabelaktig skildring

Eit kraftverk drive av gråt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Arne Hugo Stølan er ein reindyrka poet som i mine augo er best når han utforskar kva diktet kan vera når det går tettast opp til oss og kviskrar om våre liv med lyden av regn og fråvær. At han med boktittel og tema får oss til å tenkja på krigen, er ikkje noko nytt. Også i «Kildeskrift» (2003) skreiv han sterkt og annleis om krigen, og trekte assosiasjonane finurleg inn i kvardagsobservasjonar: «Fuglene flakset opp og føyk/ gjennom lufta som splinter/etter en langsom eksplosjon.» Tre bolkar

«Invasjonshistorier» er delt inn i tre tydeleg skilde bolkar som tek for seg invasjonstematikken på ulike måtar. Dei to første bolkane er knytt tett saman, i og med at det er tangerande punkt i dei, ein far som har vore i krigen. I første bolken, «Ingen andre steder», møter me ei dotter som først lever saman med denne krigsoppslukte faren som «bærer Stalingrad på skuldrene. /Han bærer krigen inn i datterkroppen./Hun bærer alle tings far gjennom rommene/ut på markene, inn i skogen.», og seinare dreg ho med seg dei tunge inntrykka frå farens forteljingar inn i sitt liv med ein mann

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer