Fabelaktige Frank Ocean

Hjertesmeltende live-revansje i sørlandsnatten.

TÅREFREMKALLENDE: Frank Ocean fikk endelig vist den norske fansen hva han er god for på scenen under gårsdagens Hove-konsert. Foto: Torgrim Øyre
TÅREFREMKALLENDE: Frank Ocean fikk endelig vist den norske fansen hva han er god for på scenen under gårsdagens Hove-konsert. Foto: Torgrim ØyreVis mer

HOVE: Vi har aldri fått noen forklaring på hvorfor Frank Ocean plutselig gikk av scenen etter få minutter under fjorårets Øyafestival, men uansett var gamle synder både glemt og tilgitt da den genierklærte sangeren torsdag kveld entret Hovescenen for å gjøre ferdig det han så vidt påbegynte den augustkvelden i Oslo.  

Forventningene til hvorvidt Ocean ville klare å leve opp til sin foreløpig korte, men plettfrie albumkatalog, har vært en pågående snakkis siden Hove-bookingen var et faktum i april. Men da han i går kveld dukket opp fra intet i sørlandsnatten var det heldigvis ikke lenger noen tvil.

Enestående For på samme måte som 25-åringen bærer de klassiske utgivelsene, «nostalgia, ULTRA» og «channel ORANGE» med sin fantastiske stemme, enestående tekster og såre framtoning, eide han nemlig også Hovefestivalens største plattform med god hjelp fra sitt seks mann store band. Forøvrig trygt plassert på hver sin side av scenen, med hovedfokuset på Ocean, der det også skulle ligge fram til konserten var ferdig rundt 1, 5 time senere.  

I likhet med de andre stoppene på hans pågående Europa-turne, begynner Hove-konserten med den nye låta, «Feel California», men det er først med velkjente «Novacane» at tingene faller skikkelig på plass både lyd-, stemme- og ikke minst stemningsmessig. Deretter kommer de på rad og rekke, godbitene som gjorde Frank Ocean til fjorårets store navn blant en samlet musikkpresse; «Super Rich Kids», «Pilot Jones», «Lost», «Monks» og «Sierra Leone». Bare «Songs For Women» har fått bli med videre fra «nostaliga, ULTRA», men selv om vi selvfølgelig savner enkelte personlige favoritter fra 2011-debuten, er det liten grunn til å klage.  

Stemningsfullt Hans elskede gull-BMW kjører uten stopp gjennom ubeboelig tørre Boneville Salt Flats i det som må være en av historiens beste video-backdrops, mens den reserverte, men likevel publikumflørtende sangeren setter seg ned på knærne for «Forrest Gump» og den utleverende klassikeren, «Bad Religion». «Are you guys doing alright?» spør han folkehavet, og fniser sjenert av den enorme mottakelsen, før han setter inn konsertens siste støt med «Crack Rock» og selvfølgelig «Pyramids», det eneste «Channel Orange»-sporet som tar den stemningsfulle konserten opp i et visst stekemodus.  

«That's a pretty big trunk on my Lincoln town car, ain't it?»

Strippet for band og effekter begynner han så brått på en acapella-versjon av sin kanskje mest populære låt, «Swim Good», som «dessverre» bare blir en ertende allsang-teaser, da den ender like fort som den begynte, og istedet glir over i det nydelige «channel ORANGE»-bonussporet, «Golden Girl», samt kveldens første og siste skifte av den nevnte videobakgrunnen. En markant endring fra Franks endeløs kjøretur i ødemarken til hans elskede California-palmetrær oppslukt av flammer fra scenekant til scenekant.  

Selvsikker og rutinert Gårsdagens konsert var så vakker at man knapt merket mylderet av drita fulle festivaldeltakere, og når Frank Oceans eksepsjonelle falsett vugget oss alle i følsomt drømmeland med finalen, «Thinking About You», var det til tross for en berg-og-dal-bane av oppriktig hjertebank/sorg, også med en liten tanke på hvordan det hadde vært å oppleve ham under en av de første, små konsertene hvor han selv visstnok var så nervøs at han regelrett måtte tvinges ut på scenen.  

I går fikk Hovefestivalen derimot oppleve en selvsikker og rutinert sanger, som denne gangen leverte varene vi så uventet ble snytt for i fjor sommer, og til vår store lettelse kunne avsløre en liveartist som ikke bare matcher, men til tider også overgår albumlåtene som for evig tid har fått plass i hjertene våre.