FORBUNDSSTAT: Vil de nordiske land ha nytte av å inngå i en egen union? Svensk professor mener det.
FORBUNDSSTAT: Vil de nordiske land ha nytte av å inngå i en egen union? Svensk professor mener det.Vis mer

Fabelaktige Norden

Tanken om en nordisk union har vært død så lenge at noen mener det er på tide å gi den nytt liv, skriver Stein Aabø.

At en svensk professor, Gunnar Wetterberg, fabler i NRKs «Søndagsavisa» om en nordisk forbundsstat, er én ting. At norske politikere fra Høyre og Ap omfavner ideen, er en annen.

Begge deler er relativt oppsiktsvekkende. Norge måtte løsrive seg fra Sverige for å bli en egen nasjon. Forsøk på et styrket nordisk samarbeid like etter krigen strandet ettertrykkelig på ulik internasjonal orientering og ulike krigserfaringer. Strandet gjorde også ideen om Nordøk, en nordisk tollunion som alternativ til EF (det europeiske fellesskap). Endelig er dessuten lillebror Norge så oppegående økonomisk og kulturelt at vi har eksportert Fredrik Skavlan til Stockholm, hvor han intervjuer gravende svenske journalister som bekymrer seg over at hans landsmenn reiser til Norge for å skrelle bananer. Skulle vi så ha noen interesse av en nordisk forbundsstat, vi som er kongen på haugen?

Ja, sier både Høyres Olemic Thommessen og Ap's Martin Kolberg, med noen forsiktige forbehold og nyanser.

Hva er det som skjer?

Vil svenskene ha oljen vår? Vil storkoalisjonen Høyre og Ap lure oss inn i EU, via Norden? Eller vil de bare stå sterkere i en verden dominert av mektige makter?

Det er det siste de understreker. Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener Nordens stemme bør høres i G20, når først G20 legger viktige premisser for verdens økonomiske utvikling. På økonomiske toppmøter snakker dessuten alle om «den nordiske modellen»? Med drøyt 25 millioner innbyggere og solide BNP-er vil en nordisk enhet være verdens 10.- 12. største økonomi og definitivt blant de største i EU. Så hvorfor skal ikke Norge og Norden få plass ved de rikes bord? Det samme er finansminister Sigbjørn Johnsen opptatt av. Han strever med å gjøre sin Stavsjø-dialekt gjeldende i ulike europeiske fora. Han vil fortsatt at nordmenn skal ha garanti for bankinnskudd på opptil 2 millioner kroner, men EU sier nei. Martin Kolberg mener et styrket samarbeid vil verne de nordiske velferdsstater på en bedre måte. I en verden med store folkevandringer og innenfor EU med fri flyt av arbeidskraft er de nordiske velferdsordninger under sterkt press.

Mange forhold gjør at tanken om nordisk samarbeid står sterkere enn på lenge. I Norden har det skjedd en utjevning. Norge har hatt en eventyrlig økonomisk vekst takket være oljerikdom og forstandig forvaltning av den. Finland har kommet ut av Sovjetunionens skygge, simpelthen fordi Sovjet ble oppløst. Det bidro til en plutselig økonomisk nød som lærte finnene å vinne. Vi nevner Nokia og plasseringen på Pisa-rankingen. Svenskene er jekket noe ned og blitt mer jevnbyrdige med oss andre. Det er svært lenge siden firehundreårsnatten da Danmark var stormakt i Norden. Landet har imidlertid lengst fartstid i EU. Og Gunnar Wetterberg lokker med at deres dronning Margrethe vil kunne bli en verdig president i forbundsstaten Norden.

Også utenriks- og sikkerhetspolitisk er forholdene annerledes nå enn før. Sverige, Danmark og Finland er alle med i EU. Norge og Island er med i EØS. Alle er dermed innenfor det store europeiske markedet med dets prinsipper. Finlands situasjon er totalt endret etter Sovjetunionens oppløsning og EU-tilhørigheten. Ulik Nato-tilknytning spiller mindre rolle enn før. Det norske og svenske forsvaret har utstrakt samarbeid. Mange trodde lenge at Norge, med SV i regjering, skulle ende opp med svenske jagerfly.

Heller ikke verden er som før. Utviklingen har vevet oss alle tettere sammen. Mens vi før hadde nasjonale bankkriser, har vi nå verdensomspennende sådanne. Nasjonale særpreg som hindrer fri konkurranse har skrinne kår. Skjønt, fortsatt kan skandinaver forstå hverandre på sine respektive språk. Islendinger og finner kan i noen grad gjøre seg forstått på de samme, eller på engelsk. Vi elsker hverandre i det private. Og geografisk er de nordiske land en naturlig enhet, nå som i alle tider.

Men en forbundsstat? Av tre land i EU og to utenfor?

Wetterberg har et langsiktig perspektiv. Først i 2030 ser han for seg en slik forbundsstat, med ambulerende formannskap. Mye kan skje innen den tid. Mye har skjedd i et tilsvarende rom bak oss. Fra to supermakter til én, videre til en multipolar verdensorden med «emerging powers» som Kina og India. Johan Galtung svarte allerede i 2001 slik på spørsmålet om hvor lenge Amerikas forente stater - USA - ville være en supermakt: «Vel, jeg gir dem 20 år.»

Så hva kan ikke da skje med Nordisk Råd på 20 år?

Illustrasjon: Meteorologisk institutt.
Illustrasjon: Meteorologisk institutt. Vis mer