Behovet bør bestemme: Det er de menneskene som legges inn på sykehjem, og deres behov, som burde være avgjørende for antall mennesker på jobb, skriver Merete Pettersen.
Behovet bør bestemme: Det er de menneskene som legges inn på sykehjem, og deres behov, som burde være avgjørende for antall mennesker på jobb, skriver Merete Pettersen.Vis mer

Fabian og Stian, dere unndrar dere ansvaret. Igjen

Omsorg er ikke en vare som produseres av de ansatte.

Meninger

Hei igjen, Fabian og Stian. Takk for svar.

For det første: Jeg vil oppfordre dere til å erfare virkeligheten. En ukes engasjement på et hvilket som helst sykehjem. Etter endt innsats kan vi snakke om hva det er dere kan leve med.

For det andre: Statistikk og tall kan være gode måleenheter, men som vi alle vet er virkeligheten sammensatt, og i dette tilfellet kan de ikke skjule det faktum at det ligger et logisk vakuum og lurer under deres ideologiske argumentasjon. Dere forfekter konkurranseutsettingens mekanismer som om de i seg selv skal være en garanti for kvalitet, samtidig har dere sagt fra dere retten til innsyn i de kommersielle selskapenes avviksmeldinger. Avviksmeldinger fungerer ikke bare som en viktig kontrollrutine i hvert enkelt tilfelle; summert sier de også noe om den reelle situasjonen ved en institusjon.

Jeg mener at dere unndrar dere ansvaret. Igjen. En tenkt virkelighet av oversikt og kontroll lik den dere presenterer, er ikke nødvendigvis representativt for hvordan andre opplever sin virkelighet. Dette er ikke en problemstilling forbeholdt enkelte kommersielle aktørers virksomhet, dette omhandler også situasjoner som oppstår ved kommunale sykehjem. Men det er en grunnleggende forskjell: Deres avvik sirkulerer ikke internt. De kommersielles avvik har dere takket nei til innsyn i. Hvorfor det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vi trenger, Fabian og Stian, og som dere burde være pådrivere for, er en ideologisk debatt om hva begrepet eldreomsorg innebærer. Hvilket innhold det skal fylles med og hvordan det skal legges til rette for at de ansatte faktisk har tid og anledning til å realisere dette. Hva enhver aktør, kommunal, ideel eller kommersiell, skal gjøre for at dette blir noe av i praksis.

Omsorg er ikke en vare som produseres av de ansatte. Det er en verdi som vanskelig kan måles i penger. Men det som kan måles, er antall mennesker som er tilstede.

Det er de menneskene som legges inn på sykehjem, og deres behov, som burde være avgjørende for antall mennesker på jobb. Mennesker som har en jobb fordi noen trenger dem. Ikke omvendt. Ingen er innlagt på sykehjem for at helsepersonell skal ha en jobb å gå til. Enhver sykehjemsbeboer burde kartlegges og vurderes nøye ut ifra individuelle behov som går utover det rent somatiske. Og bemanningen burde være deretter. Slik det er nå er det en teoretisk vurdering om et antatt behov som ligger til grunn. Dette er et statisk verktøy.

Hverdagen er dynamisk. Hverdagen trenger et system som fanger opp forandringer og utfordringer knyttet til disse. Bare slik sikrer vi en anstendig og verdig ivaretagelse av en lite ressurssterk gruppe mennesker som har store individuelle behov. Som trenger at noen tar det overordnede ansvaret. En forsvarlig bemanningsnorm er en bra start.

Fabian og Stian, kunne dere tatt en prat med Erna om dette?

Med vennlig hilsen
Merete