Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Helgekommentaren: Aksel Braanen Sterri

Facebook knekker din frie vilje

Og vet mer om deg enn du vet selv.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Kommentar

Selskaper som Google, Facebook, YouTube og Amazon leverer åpenbart tjenester av verdi. Problemet er at de tar for mye og gir for lite tilbake. Vi bør kreve mer.

Vi kjenner til de mest åpenbare problemene. Cambridge Analytica brukte informasjon om folks personlighet fra Facebook for å målrette manipulerende kampanjer med sikte på å få amerikanere til å stemme på Trump og briter til å stemme for å ta Storbritannia ut av EU. I Myanmar rørte ikke Facebook en finger da deres plattform ble brukt til å egge til etnisk rensing. YouTubes algoritmer er kjent for å skape vaksinemotstandere og flat jord-tilhengere. Og mange av oss har i beste fall et blandet forhold til hvor mye tid vi bruker på plattformene. Er vi avhengige?

Selskapene gjør ikke dette fordi de ønsker at våre viktigste samfunnsinstitusjoner skal forvitre eller at vi skal mistrives. Som Zhusanna Zuboff og Roger McNamee viser i bøkene «Surveillance Capitalism» og «Zucked», er det snarere en uintendert virkning av at kunnskap om hvordan vi virker er drivstoffet i forretningsmodellen deres. Ved å fore oss med innhold som vekker sinne, frustrasjon og engasjement, lærer de mer om hva som tenner oss. Den kunnskapen har stor markedsverdi.

I bytte mot at de får en uendelig mengde informasjon om hvem vi er, skal vi få tjenester som gjør livene våre enklere. Men ordet «bytte» er grovt misvisende. Ingen samtykket til at Google skulle la andre selskaper lese innholdet i epostene våre, eller at informasjon om vår økonomi og helse selges til høystbydende. Det er heller ikke slik at det vi gir opp er nødvendig for at de skal kunne gi oss tjenestene vi ønsker oss.

Sannheten er nok snarere at selskapene gir oss dårligere tjenester som følge av forretningsmodellen.

Selv deaktiverte jeg Facebook-kontoen min for en måned siden. Hovedårsaken var at tjenesten fikk meg til å føle meg som en misbruker: Jeg fikk stadig mindre igjen å være på Facebook, men kom likevel tilbake for mer. Jeg er ikke alene om å ha denne opplevelsen. Det skyldes at for Facebook er vår tilfredshet med tjenesten andreprioritet. Det er vi som er produktet. Selv om jeg anbefaler en Facebook-pause på det varmeste, løser det ikke problemene vi står overfor. Det er heller ikke det vi ønsker oss. Vi vil ha effektive søkemotorer og gode kommunikasjons-plattformer. Men selskapenes faustiske avtale om bli med på deres vilkår eller la være, er uholdbar. Vi trenger lovgivning og organisering om vi skal få det vi ønsker oss.

Et steg på veien er å bli kvitt ideen om at vi er voksne mennesker som fatter selvstendige beslutninger. Vi er ikke immune mot manipulering. Motens makt er et eksempel på hvordan preferansene våre endres av omgivelsene, uten at vi noen gang bestemte oss for at dette var klærne vi skulle like. Våre sårbarheter kan utnyttes av dem som vet hvilke knapper de skal trykke på. Lar vi selskapene fortsette som de gjør, vil de bli eksperter på akkurat dette.

Hvordan stopper vi dem? EUs nye personvernsregler er et steg på veien. De gir oss mer kontroll over hvordan informasjon om oss brukes. Det er imidlertid langt fra tilstrekkelig. Vi ender med å samtykke til hva det skal være for å få tilgang til tjenestene vi ønsker oss. Alene er vi kanonføde i møte med noen av verdens mektigste selskaper.

Vi trenger datafagforeninger og andre organisasjoner, som kan tale vår sak i møte med selskapene. Som jeg har tatt til orde for tidligere i denne avisa, krever det at vi anerkjenner hvilken verdi vi bidrar med på disse plattformene. En attraktiv modell er foreslått av Jaron Lanier og Glen Weyl. Dataene vi gir fra oss til disse selskapene bør ses på som arbeid, som i dag går ulønnet. Vi fortjener både lønn og kontroll over hvordan arbeidet vårt brukes. Det er på tide å våkne.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media