TRUMP-MYTER FOR PENGENES SKYLD: Tenåringer i Makedonia snekret sammen falske nyhetsartikler til fordel for Donald Trump for å tjene penger på annonsene. Men gründer Mark Zuckerberg nekter for at falske nyheter er et stort problem. Foto: Peter Dasilva / EPA / Scanpix
TRUMP-MYTER FOR PENGENES SKYLD: Tenåringer i Makedonia snekret sammen falske nyhetsartikler til fordel for Donald Trump for å tjene penger på annonsene. Men gründer Mark Zuckerberg nekter for at falske nyheter er et stort problem. Foto: Peter Dasilva / EPA / ScanpixVis mer

Facebook må rydde opp i flommen av falske nyheter

Hundretusener av velgere kan ha tatt avgjørelser basert på Facebook-spredte myter og konspirasjonsteorier. Nå vil interne opprørere rydde opp.

Kommentar

Det er så slitsomt å bli utfordret hele tiden; direkte utmattende å forholde seg til ny kunnskap som rokker ved det vi trodde vi mente.

Derfor har vi, altså folk, en tendens til å unngå denslags. Vi foretrekker informasjon som bekrefter det vi allerede mener, som gir mer sofistikerte forklaringer på det vi instinktivt føler er sant og gir oss bedre argumenter i møte med de som instinktivt føler noe annet. Nå pekes det på nettopp denne tendensen som en årsak både til Donald Trumps kaotiske inntog i Det Hvite Hus og krigen som har oppstått internt i Facebook i kjølvannet av det amerikanske valget.

Tidligere var de andre, de uenige, litt vanskeligere å unngå. Det var avisene og de store tv-kanalene som satte agendaen, og selv om det var partipresse og overanstendig tv, var det ikke så mange hovedstrømmer å øse fra. Nå, når hovedstrømmen er spaltet opp i tusenvis av små infobekker, kan vi gi etter for tilbøyelighetene og velge den kolleksjonen av kilder som er aller mest bekreftende. Men den som gir etter for umiddelbare tilbøyeligheter, kan fort ende opp med å ødelegge både for seg selv og andre.

Den amerikanske valgkampen har nå ført til at Facebook og grunnlegger Mark Zuckerberg har blitt utfordret på hvordan innholdet i brukernes nyhetsfeed blir som det blir. Facebook er lagt opp slik at nyhetsfeeden skal fylles av det du er interessert i; klikker du eller vennene dine på at dere liker noe, vil systemet sende lignende saker inn i nyhetsfeeden din. Uproblematisk hvis det dreier seg om fotballnyheter eller bokanmeldelser, verre hvis det dreier seg om ett og samme politiske syn, hyllest av én politiker og demonisering av motstanderen, som dukker opp igjen og igjen og hamrer inn følelsen av at godt står mot ondt og at fienden må nedkjempes for enhver pris. Wall Street Journal laget nylig en interaktiv sak der leserne kunne se hvor forskjellig verden tok seg ut sett gjennom nyhetsfeeden til både en liberal og en konservativ bruker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enda verre blir det igjen når nyhetshistoriene som deles ikke er sanne, men diktning og konspirasjonsteorier presentert på en måte som til forveksling ligner nyhetssaker. Det er dette, spredningen av falske nyheter, som Facebook strever med å takle, som har satt Zuckerberg på defensiven både overfor kritikere utenfra og en opprørshær innenfra.

Mengden falske nyhetssaker har oppstått gjennom en uhumsk kombinasjon av psykologi og informasjonsteknologi, og muligheten av å tjene raske penger på den samme kombinasjonen. Dette har skapt hel liten bakgateindustri som produserer falske nyhetssaker laget for Facebook-deling, der opphavsmennene tjener penger på annonsene som oppnår stadig flere klikk. En hel koloni av dem holder til i en by i Makedonia, der tenåringer har kunnet finansiere musikkinteressen med reklamekroner fra Donald Trump-nyheter som ikke har noen forankring i virkeligheten. Businessen har ikke hatt noe å gjøre med hvem de ville skulle vinne, men sprang frem etter at de og andre oppdaget at glødende Trump-tilhengere var mer tilbøyelige enn andre til å klikke på følelsesladede pro-Trump-saker. Det finnes både høyre- og venstrevridde falske nyheter, men årets Trump-bølge gjorde at artikler som fortalte tilhengerne hans det de ønsket å høre, fikk ekstra stor oppdrift.

Slik kunne det skje at en falsk sak om at paven støttet Trumps presidentkandidatur ble delt over 868 000 ganger på Facebook, mens faktasjekkersaken som påpekte at den opprinnelige historien var løgn, bare ble delt 33 000 ganger. En like falsk historie der filmstjernen Denzel Washington hyllet Trump, ble delt over 22 000 ganger på et døgn — til tross for at Washingtons talsmann gikk ut og sa at historien var fabrikkert.

Mark Zuckerberg selv har avvist at falske nyhetssaker kunne påvirke valgresultatet, eller at han bærer et særskilt ansvar for dem — selv om andre medier har tall og undersøkelser som tilsier at innflytelsen kan ha vært betydelig. Også i andre debatter har Zuckerberg villet unngå redaktøransvar ved å definere Facebook som et teknologiselskap, ikke en mediebedrift. Uten å si hvor han har tallene fra, har han anslått antallet falske nyhetssaker på Facebook til å være under én prosent. Men i rekkene under ham murres det. Anonyme kilder innenfor murene har nå fortalt at de har dannet en uoffisiell gruppe for å utarbeide forslag til å begrense spredningen av falske nyheter.

Det virker på samme tid helt nødvendig og svært vanskelig å få til - fordi det er ressurskrevende og jobber mot inntjeningspotensialet som ligger i å gi brukerne mer av det de allerede har bestilt. Å prøve å trygge sannheten er rett og slett dårlig butikk. Det er bare å håpe på at det også kan bli gjort til dårlig butikk, og et omdømmeproblem, å toe sine hender — ved å fortsette å presse på Zuckerberg utenfra. Hvis ikke, vil gigantene han sitter på toppen av, bare bidra til å bygge oppunder den sosiale segregeringen som allerede er i full gang, og fiendtligheten overfor annerledes tenkende. En plan for å begrense denne utviklingen trenger ikke se bort fra de mange andre årsakene til at valgresultatet ble som det ble, eller det faktum at politikken alltid i noen grad har vært drevet av sterkt mistenksomhet - men den kan erkjenne at en god businessmodell kan ha konsekvenser som kan være nedbrytende, og gjøre det som er mulig for å bremse dem.

Utfordringen med å navigere i dette medielandskapet er desto vanskeligere fordi utfordringene er så nært knyttet til en essensiell frihet, nemlig ytringsfriheten. Men når alle roper ut fra et ubegrenset antall talerstoler, må den som skal lytte, velge vekk nesten alle stemmene som er mulig å lytte til. Ekkokamre spretter opp, og det blir svært vanskelig å prøve å verne seg mot at vi synker ned i skyttergravene på grunn av myter og konspirasjonsteorier.

Det krever en disiplinering, en bevissthet om kildekritikk, og kanskje en følelse av lytteransvar, av å føle seg forpliktet til å ta inn perspektiver fra forskjellige perspektiver, noe som ikke kommer så naturlig som det burde, men som kanskje kan podes inn i en del av oss. Skylappene faller ikke av med det første, men bevisstheten om at de er der, kan være en begynnelse.