Facebook stoppet Syria-bilde

Nyhetsbilder som dokumenterer krig og katastrofer blir skjult av Facebook.

BRANNSKADD: Mohammad (13) ble rammet av ei bombe hjemme i Ras al-Ayn, og ligger nå på sykehus i nabobyen Tall Tamr. Expressens Magda Gad og Niclas Hammarström besøkte sykehuset. Nå har Facebook blokkert bildene fra Dagbladets Facebook-sider. NB: Sterke bilder! Foto: Niclas Hammarström / Expressen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Forrige helg blokkerte Facebook bildene i to av Dagbladets saker.

Det er flere år siden Facebook begynte med å begrense synligheten av det de kaller «kanskje voldelig eller støtende innhold». Hver enkelt bruker må selv trykke på bildet for å gjøre det synlig.

BLOKKERT: Facebook har tatt det på seg å «dekke til» Dagbladets bilder. Dette bildet viste en gutt som ble rammet av ei bombe i Syria. Foto: Skjermdump
BLOKKERT: Facebook har tatt det på seg å «dekke til» Dagbladets bilder. Dette bildet viste en gutt som ble rammet av ei bombe i Syria. Foto: Skjermdump Vis mer

Denne form for restriksjoner har også nådd nyhetsmedier som Dagbladet. «Vi har dekket til dette bildet, slik at folk kan velge om de ønsker å se det», kan man lese under Dagbladets tittel.

Hovedbildet i en sak som handler om Syria-krigens brutale ansikt, med bilde av 13 år gamle Mohammad som har fått alvorlige brannskader etter å ha blitt truffet av ei bombe, ble blokkert denne helga.

- Det er prinsipielt svært problematisk når Facebook legger denne type begrensninger på redaktørstyrte medier. Og det er spesielt problematisk når det gjelder den løpende nyhetsdekningen. Ja, bildene fra Syria og Lampedusa er sterke. Derfor er de også merket fra Dagbladets side, sier Dagbladets kulturredaktør Sigrid Hvidsten, og forklarer:

- Men det er nettopp fordi de er så sterke at bildene må vises. Dette er krigens effekt på sivilbefolkningen. Det er medienes samfunnsoppdrag å vise dem fram, sier kulturredaktøren.

- Etter min mening er dette mer alvorlig enn da Vietnam-bildet til Aftenposten ble fjernet. Da var det snakk om et historisk bilde, dette er noe som skjer her og nå. Veldig mange mennesker får sin daglige nyhetsstrøm fra Facebook. Vi kan ikke ha en ute av syne, ute av sinn-situasjon bare fordi Facebook er redd for å få kritikk for å ha voldelig innhold. Det er uholdbart, mener Dagbladets Sigrid Hvidsten.

Forrige lørdag publiserte Dagbladet en sak om skrekkfunnet som dykkere fra den italienske kystvakta gjorde like utafor land. Hovedbildet viste en druknet person ligge på bunnen av havet. Også dette ble blokkert av Facebook.

GRUSOMT SYN: Like utenfor den italienske øya Lampedusa gikk en båt med rundt 50 mennesker ned. Kort tid etter fant dykkere en rekke døde mennesker, deriblant en mor som holdt rundt sin åtte måneder gamle baby da de druknet. NB! Vi advarer mot sterke bilder i denne videoen. Foto/video: Guardia Costiera / Afp / Scanpix / Dagbladet TV Vis mer

Peter Munster i Facebook sier til Dagbladet at «praksisen framgår tydelig av våre fellesskapsregler, som er offentlig tilgjengelige her», og viser spesifikt til dette avsnittet:

«Vi tillater grafisk vold (med visse begrensninger), så folk kan sette fokus på aktuelle problemer. Vi vet at folk setter pris på muligheten til å debattere viktige problemer som krenkelse av menneskerettigheter eller terrorhandlinger. Vi vet også at folk ikke er like følsomme når det gjelder voldelig innhold. Derfor tilføyer vi en advarselsskjerm på særlig grafisk eller voldelig innhold, så det ikke er tilgjengelig for personer under 18 år, og så folk er oppmerksomme på grafisk eller voldelig innhold før de klikker for å se det.»

Også svenske Expressen, som først publiserte saken om den brannskadede 13-åringen, er blitt definert som «kanskje voldelig eller støtende innhold», og dermed rammet av Facebooks restriksjoner.

I 2016 sto striden rundt bildet av den ni år gamle Kim Phuc som har blitt skadet av napalmbomber. Bildet er tatt av fotografen Nick Ut under Vietnamkrigen i 1972. Facebook sensurerte bildet fordi det ikke gikk an å skille bilder av nakne barn i forskjellige situasjoner.

GRUSOMT SYN: Like utenfor den italienske øya Lampedusa gikk en båt med rundt 50 mennesker ned. Kort tid etter fant dykkere en rekke døde mennesker, deriblant en mor som holdt rundt sin åtte måneder gamle baby da de druknet. Foto: Guardia Costiera / Afp / Scanpix
GRUSOMT SYN: Like utenfor den italienske øya Lampedusa gikk en båt med rundt 50 mennesker ned. Kort tid etter fant dykkere en rekke døde mennesker, deriblant en mor som holdt rundt sin åtte måneder gamle baby da de druknet. Foto: Guardia Costiera / Afp / Scanpix Vis mer

- Et framskritt

Etter at sjefsredaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen hadde fått beskjed om å slette bildet, gikk han hardt ut mot Facebook-sjef Mark Zuckerberg i et åpent brev.

- Etter debatten som kom i kjølvannet av det, endret Facebook sin politikk og tillot det de kaller «news worthy content». Det vil si at reglene består, men at de gjør et unntak for innhold av nyhetsinteresse, sier Hansen til Dagbladet.

Det som har skjedd med Dagbladets frontbilder minner ham litt om det man gjør i pressen når man skriver «OBS - Sterke bilder!», altså et varsel om at her kommer sensitivt innhold.

- Det er i hvert fall et framskritt fra at de bare fjernet bildene og ga advarsler og stengte ute nyhetsmedier, sier Hansen.

Når du bruker andre plattformer for å distribuere innhold, må du forholde deg til reglene, mener Aftenposten-redaktøren. Hansen synes imidlertid at plattformene bør pålegges å slippe gjennom innhold fra redaktørstyrte medier. Da bør det være redaktørens ansvar, mener han.

- Rent prinsipielt er dette en viktig debatt. For Facebook og Google er blitt så store plattformer for å videreformidle redaksjonelt innhold. Det er mange som bare får redaksjonelt innhold den veien. Da er det problematisk hvis de går inn og redigerer i det innholdet, sier han.

SENSUERS: Youtube ønsker at NRK-programmet «Kroppen» skal sensurere innholdet sitt på videodelingstjenesten. Slik svarer redaksjonen. Video: NRK Newton Vis mer

- Nødt til å reagere

Førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, Melanie Magin (39), er en av NTNUs fremste eksperter på sosiale medier.

Hun forteller at Facebook og andre store plattformer har vært nødt til å reagere på grunn av problemer med hatprat og rasisme.

- Det du beskriver er en reaksjon på det. Tidligere har Facebook og Google alltid sagt at de ikke tilbyr innhold, og at de derfor ikke er ansvarlig for innholdet. Men mange myndigheter er ikke villig til å akseptere det. Derfor er de nødt til å reagere. Og dette er resultatet, sier hun til Dagbladet.

Magin påpeker at svært få egentlig vet hva Facebook driver med, ettersom de er et så lite transparent selskap. Ut fra den enorme mengden innhold som postes daglig, antar hun at bildene ikke blir blokkert av mennesker, men ved hjelp av automatiske prosesser.

- Dermed kan det hende at de blokkerer poster som ikke skulle vært blokkert, sier hun.

- Ikke bevisst angrep

At også nyhetsmedier blir rammet, tror hun heller ikke har vært vanlig før.

- Jeg vet veldig godt at media har et stort problem hvis Facebook blokkerer innleggene deres. Mange mennesker leser nyheter på Facebook og ikke på medienes nettsteder.

Det er ikke mer enn et drøyt år siden at Facebook endret algoritmene sine slik at folk skulle få færre poster fra nyhetsmedier, og flere poster med privat informasjon. Ifølge Magin er endringene et forsøk på å få folk til å bli værende lenger inne på sidene deres.

- Facebook tror at privat informasjon er mer interessant for folk. Det er slik de tjener penger. Jo lenger folk blir værende, jo mer penger tjener de fordi de da kan samle inn mer data om brukerne. Derfor endret de algoritmene. Ikke fordi de ville at nyhetsmediene skulle få færre folk, men fordi det var bedre for dem selv, sier hun.

Det er likevel problematisk, understreker førsteamanuensis Magin.

- Jeg synes ikke det er en god utvikling. Men lovlig sett kan de gjøre det. Dette er en del av problemet, sier hun og forklarer:

- Disse store internettselskapene har blitt enormt mektige i samfunnet. Ingen vet nøyaktig hva de gjør, og det er knapt mulig å kontrollere dem. De tar beslutninger som er skikkelig viktige, og som former samfunnet. Det er et problem, sier SoMe-eksperten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer