FRIE TØYLER: Kan Facebook gjøre som de vil med innleggene våre? spør Frode Elgesem i sitt innlegg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
FRIE TØYLER: Kan Facebook gjøre som de vil med innleggene våre? spør Frode Elgesem i sitt innlegg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Debatt: Facebook

Facebooks redigering utgjør en merkbar begrensning på ytringsfriheten

Kan kommunikasjonsgiganten gjøre som de vil med innleggene våre?

Meninger

Facebooks sensurering av bildet av Napalmjenta har medført debatt og sterke reaksjoner. Facebook har snudd og statsministeren er fornøyd med at selskapet viser samfunnsansvar.

Det er prisverdig at Facebook tar kritikken på alvor og snur i denne saken. Men er det slik at et privat selskap som Facebook selv kan velge om og når de skal utøve samfunnsansvar? I debatten vises det ofte til at man ikke kan klage på at et privat selskap regulerer hva deres tjenester brukes til. Forventningene til næringslivets samfunnsansvar er imidlertid langt mer krevende.

Facebook er et multinasjonalt selskap og en av verdens viktigste kanaler for kommunikasjon. Facebooks redigering utgjør klart nok en svært merkbar begrensning i brukernes ytringsfrihet – en grunnleggende menneskerettighet. Ofte vil det være meget godt begrunnet å fjerne innhold, typisk når Facebook stanser overgrepsbilder mot barn. Men det er for unyansert å si at Facebook står helt fritt til å sensurere innhold som brukerne legger ut.

Det er klare forventninger i UN Guiding Principles on Business and Human Rights og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper om at selskapene skal ha på plass retningslinjer og prosedyrer for å sikre at selskapet respekterer menneskerettighetene. Disse internasjonale instrumentene er i dag godt etablert som de globale standardene for hvorledes et ansvarlig næringsliv bør opptre. Fordi manglende ivaretakelse av brukernes ytringsfrihet nettopp er en av Facebooks sentrale risikoområder, er standardene særlig viktige i saker om fjerning av innhold.

Poenget her er ikke å konkludere når det gjelder ytringsfrihetsspørsmålet, men å fremheve forventningene om at selskapene respekterer rettighetene. Selskapene må ha en menneskerettspolicy. Videre må selskapene «know and show» at de respekterer menneskerettighetene.

«Know» betyr at selskapene må arbeide målrettet for å identifisere og kjenne til de mest alvorlige risikoene for menneskerettsbrudd i virksomheten. Videre må selskapene ha systemer for å gjenopprette inngrep i menneskerettighetene som deres virksomhet har forårsaket eller bidratt til. En slik human rights due dilligence er en kontinuerlig prosess og selskapets retningslinjer og rutiner må stadig vedlikeholdes og justeres i forhold til de utfordringene selskapet møter.

«Show» betyr at det må være åpenhet omkring disse prosessene i selskapet. Dette betyr at selskapene – også Facebook – må kommunisere sin menneskerettspolicy til brukere og omverdenen, og dessuten rapportere på hvordan man arbeider med å respektere menneskerettighetene.

For Facebook er dette altså ikke ferdig med at saken om bildet av Napalmjenta er løst. Som andre viktige internasjonale selskaper må Facebook løpende og åpent vise hvordan selskapet håndterer risikoene for at menneskerettighetene kan bli krenket av virksomheten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook