Faces

Drikke for å lage musikk for å drikke til.

CD: På generelt grunnlag kan man si at forseggjorte bokssett fra retroselskapet Rhino er uovertrufne humørløftere. Når et av rockhistoriens mest løsslupne, uhøytidelige, øl- og whiskytørste feelgoodband får den ultimate «4 cd-er-og-essay-av-David Fricke»-behandlingen, møtes munnvikene bak i nakken.

Faces oppsto på restene av The Small Faces. Ron Wood og Rod Stewart ble hentet inn fordi de var like spinkle og små og tørste som Ronnie Lane, Ian McLagan og Kenney Jones. Musikken deres hørtes ut, forenklet oppsummert, som en litt fuktig og hyggelig Rolling Stones-øving: groovy rock med røtter i blues og country, flotte originallåter og fine coverversjoner, spilt med sjarmerende omtrentlighet og mye kjærlighet. Riktignok er boksen rotete sammensatt, med albumspor, BBC-opptak, singler og outtakes i fullstendig ukronologisk rekkefølge. Men i henhold til bandets spontane grunnholdning, er det kanskje riktig.

For øvrig også en boks man kan le av. Bakerst i tekstheftet har Ian McLagan transkribert det hysteriske fyllerøret som innleder den uutgitte versjonen av John Lennons «Jealous Guy» («I'm gonna shag my snare drum!»). Må både høres og leses.