VAR STRAFFBART: Kim Friele avbildet som leder av "Forbundet av 1948"  i 1971. Forbundet arbeidet for å avskaffe straffelovens paragraf 213 om homofili.  Paragrafen ble opphevet i 1972. 
Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpix
VAR STRAFFBART: Kim Friele avbildet som leder av "Forbundet av 1948" i 1971. Forbundet arbeidet for å avskaffe straffelovens paragraf 213 om homofili. Paragrafen ble opphevet i 1972. Foto: Vidar Knai / NTB / ScanpixVis mer

«Faen at hun har mann og barn, tenkte Kim»

Les utdrag fra «Kampene: et portrett av Kim Friele».

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Mens den unge Ap-politikeren Arne Kielland var hennes nøkkelallierte da mannlig homofili omsider ble avkriminalisert, fant Kim også i krigen mot psykiatridiagnosen en avgjørende kampfelle utenfor det homofile miljøet. En kampfelle den lettforelskede Kim var blitt overmåte betatt av den første gangen de møttes.

Bokutdrag «Kampene : et portrett av Kim Friele » av Ola Henmo handler om Kim Frieles liv og innsats kamp i homobevegelsen.

Under medisinstudiene hadde Astrid Nøklebye Heiberg lært at homofile var seksualpsykopater. Men da den 33 år gamle psykiateren våren 1970 for første gang skulle undervise en gruppe medisinstudenter i seksuelle problemer — et tema alle hennes mer erfarne mannlige kolleger behendig hadde styrt unna — ville hun gjerne ha ferskere substans å by på.Så hun begynte å lese seg opp — og ble bare mer og mer forvirret. Noen lærebøker skrev at legningen skyldtes en overbeskyttende mor. Andre la ansvaret på en fjern far. Voldsopplevelser i barndommen og alkoholisme sto også på den lange menyen over årsaker til skavanken. De amerikanske forskerne William H. Masters og Virginia E. Johnson mente at 10 prosent er homoseksuelle, 10 prosent heteroseksuelle, og at resten befinner seg et sted midt imellom.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn