ON THE BEACH: I år skal vi igjen høre på Neil Youngs «On the beach», hvis det da blir antydning til sommer i dette feelgoodlandet.Foto: Tom Stalsberg
ON THE BEACH: I år skal vi igjen høre på Neil Youngs «On the beach», hvis det da blir antydning til sommer i dette feelgoodlandet.Foto: Tom StalsbergVis mer

Faen, det er vår!

Og, da skal vi forsøke å ikke sutre så mye, men innfører igjen den berømte raushetsplikten. 

Kommentar

Slik kan en ukesutring selvsagt starte, ettersom vi i pressen sutrer så mye. Men nei, i dag, bare noen døgn unna hurra i rødt, hvitt og blått, legger vi vekk de onde bokstavene fra alfabetet, de som ofte kommer snikende inn i vårt språk. Hvorfor denne henfallenhet?

Pokker, det er jo vår! Snø og sludd? Ja, det har vi hatt denne uka – noe vi da også har sett folk fra nesten alle samfunnslag, særlig vi søringer, har fotodelt på sosiale medier. Vår tids galge. Som om sur vind og slaps er noe vi i denne vinternasjonen bør bruke tid og energi på. Vi har ti måneder høst og vinter, og cirka en time sommer. Kanskje den i år kommer mellom klokka 14.00 og 15.00 den 17. juli. Det er et faktum, så neste gang det laver ned, ikke ta bilder av det, men bruk energi på å redde verden. Den trenger oss mer enn noensinne siden 2011.

Se bare på hva slags regjering vi har, se bare på hva slags justisminister vi er i besittelse av? Jøss og jøss. Omskåret torsketunge. Nei, nå sutres det igjen, sorry folkens. Trump? Ha-ha-ha. Vi tipper han straks får livretten sin, riksrett på en seng av russisk løgn og en frisk FBI-salat.

Tilbake til årets eneste sommerdag. Ja, da skal vi forresten sole oss. Legge ut bilder av hvite legger og krokete tær fra ei strand – som selvsagt nettopp er brøytet – og deretter kose oss med det vi kan kalle Campari for tilværelsen.

Raushetsplikten da? Jo, vi sender en formasjon papirfly, med gullbelagte vinger, til Frida Ånnevik og hennes nye album «Her bor», til den sobre gitaristen Stig Ulv som er ute med «Akustikar» og til veteranen deLillos som igjen viser pur popkvalitet med «La oss bli fri for all nostalgi».

Søren, det er vår! Et knippe fargeblyanter også til forfatteren Karl Ove Knausgård, som har sydd sammen Munch på en måte vi godt kan applaudere. Vi må også tilstå at vi denne uka kjøpte inn jazz, Tor Hammerø.

Nei, feil. Vi handlet Gud på salg, Miles Davis og hans «Round About Midnight». Vi har også tittet i den lettleste Franz Kafka-romanen «Amerika», norsk Pax-utgave fra 1966, og igjen bladd i «Brennevinsdagboka» til Hunter S. Thompson. 17. mai? Nei, hva med David Hockney i London? Godt å slippe unna den bunaden vi aldri skal ha på oss. Aldri! Bunader er fint på noen få, men ikke på børshaier og dem som regjeringen gir størst skattelette. De som mener de har rett på en Telemarksbunad fordi de ble tatt i en fartskontroll i Vinje, 1998 eller 1997. Allah, det er vår! Nys og ta deg sammen. Vi lover å være rause, men aldri tause. Les derfor dikt av den unge poeten Mathias R. Samuelsen, som nå er ute med samlinga «1-36»:

Litt etter litt

væks nokka

i vomma, den her gangen

e dekke sult, den her gangen

mett på sinne, alein

på en traktorvei

med en mauser

og en mistanke.

Tittelen på denne saken er med fullt overlegg tjuvlånt fra den franske forfatteren Christiane Rocheforts roman fra 1969, på norsk ved Jan Olav Gatland, Oktober forlag 1987.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook