- Faen ta dem som glatter over

Hanne Ørstavik fortsetter sin litterære møkkagraving i skakkjørte familier. Hennes nye roman, «Tiden det tar», er en opprivende fortelling om foreldres svik.

- Jeg tror ikke historien er uvanlig eller spesiell. Dette skjer oftere enn vi tror, sier Hanne Ørstavik.

Og det som skjer i «Tiden det tar», er at Signe, en ung jente fra Finnmark, tar på seg ansvaret for å holde sin familie sammen. Faren er en hustyrann, moren har trukket seg tilbake til taushet og tårer, og broren sklir som en skygge ned på rommet sitt når helvete bryter løs.

Det gjør det ofte - og helst i form av at faren raser mot moren, fordi hun ikke vil snakke med ham. Da er Signe der med en blanding av redsel og godvilje, og forsøker å vekke til live kjærlighet der bare hatet finnes.

Vi har et valg

- Barn er vanvittig tilpasningsdyktige. Fra de er spedbarn skjønner de hva som skal til for at mamma og pappa skal være glad i dem. Og om de så må utslette seg selv, gjør de det de føler de må for å oppnå dette.

Ørstavik betraktes som en sentral forfatter i sin generasjon. Men først med denne utgivelsen vil hun nå ut til den brede boklesende befolkning, «Tiden det tar» er hovedbok i Boklubben Nye Bøker i desember.

Boka avslutter en trilogi som startet med romanen «Kjærlighet» (1997) og fortsatte med den kritikerroste «Like sant som jeg er virkelig» fra i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva vil du si oss med disse tre bøkene?

- At vi har et valg, at vi kan velge hvordan livet skal være. Det er vi som bestemmer.

Brudd er bra

Det Signe forsøker å bestemme seg for, er om hun som voksen skal bryte med foreldrene sine eller om hun kan leve videre med alt de har uoppgjort seg imellom. Ørstavik anbefaler brudd:

- Man blir ikke fri av å dra i lenkene. Kanskje er vi for redde for brudd. For Signe er det nødvendig å bryte med foreldrene.

- Mange sliter med å få det til?

- Mange bruker hele livet på å frigjøre seg fra sine foreldre. Kanskje trenger de kunsten - litteratur og film - som modeller.

- Vi du at din bok skal brukes slik?

- Ja, hvis den kan hjelpe noen til å frigjøre seg, ville det vært flott.

- Du synes ikke man skal unnskylde sine dårlige foreldre?

- Nei, jeg kjører ikke noen forsoningslinje. Faen ta dem som glatter over. Dårlige foreldre kan nok forstås, men ikke unnskyldes. En annen roman kunne handlet om Signes far og hvorfor han ble som han ble. Men ikke denne boka, det ville være å svikte Signe.

Utmeldt av kirka

Og Signe er sviktet nok som det er av sine foreldre. I tillegg til å være en kynisk følelsesterrorist og konemishandler er hennes far også kristen. Med hverdagskristelige ritualer legger han en klam hånd over den opprevne familien, slik at den ser fin ut utenfra.

- Kristendommen gjør ikke noen god misjon her?

- Nei, kirken kan med rette klandres for å bruke sitt budskap for å holde folk nede. Den som sier vi skal «vende det andre kinnet til», er den som slår.

- Dette sier en tidligere leder av Kristelig Studentforbund i Oslo?

- Jeg har gått med sjumilssteg ut av kirken og er utmeldt nå. Jeg tror man må stå utenfor for å kunne skrive slik jeg gjør.

- Man må kanskje ha vært innenfor også?

- Det er ingen ulempe å ha kjent det på kroppen, nei.

Teori holder ikke

«Tiden det tar» åpner og slutter med at den voksne Signe blir konfrontert med sin vanskelige oppvekst når broren, moren og faren kommer på førjulsbesøk. Ørstavik forteller ikke mye om hvordan Signe selv er som mor.

- Men de fleste av oss blir vel som våre foreldre?

- Ja, hvis du ikke gjør en skikkelig jobb med ditt eget liv, vil du ende opp med å repetere det foreldrene dine gjorde.

- Noen har foreslått foreldrekurs?

- Foreldrene til Signe er henholdsvis sosialkurator og psykiatrisk sykepleier. De burde vite. Men det hjelper ikke med teorier. Det er vanskelig å si om man kan løse slike problemer på et annet plan enn det individuelle. Det måtte i så fall være om folk leste flere bøker.

- Slike som dine?

- Jeg synes jeg har skrevet ei viktig bok, og det er bra den kommer ut til så mange. Bokklubben har entusiastiske lesere, slike som jeg vil ha. Og jeg håper de leser de forrige bøkene mine også, sier Hanne Ørstavik.

UT TIL FOLKET: Endelig får forfatteren Hanne Ørstavik (31) et stort publikum. Hennes nye roman «Tiden det tar» er hovedbok i Bokklubben Nye Bøker.