KRIGERSK:  Russlands president Vladimir Putin taler ved et monument over heltene fra første verdenskrig i Moskva. Foto: AP / NTB Scanpix
KRIGERSK: Russlands president Vladimir Putin taler ved et monument over heltene fra første verdenskrig i Moskva. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Faen ta verden

«Tåke i kanalen, kontinentet er isolert». Denne legendariske førstesida i The Times kunne i disse dager like gjerne vært laget i Moskva.

Kommentar

Da ville tittelen på førstesida vært noe sånt som dette: «Alle er imot oss. Faen ta verden». For det putinske prosjektet i den stadig mer alvorlige konfrontasjonen med omverdenen er å dyrke sin egen fortreffelighet, isolere seg fra en verden som fortoner seg som fiendtlig innstilt, og satse på egne krefter. Importforbud for en rekke matvarer fra Vesten ble kunngjort på torsdag. Det er et svar på de vestlige sanksjonene som ble innført på grunn av Russlands bidrag til den ukrainske krisa. Det overraskende radikale russiske mottrekket forteller oss at verden ser omtrent sånn ut fra Vladimir Putins Moskva: «Problemer i horisonten. Vi går til krig på alle fronter».

MAN KAN LEKE med ord. Men realiteten er omtrent den at Russland igjen trekker seg inn i seg selv, og forbereder seg på en lengre periode med diplomatisk isolasjon og økonomiske vanskeligheter. Hva dette vil bety for den politiske utviklingen i landet vet vi ennå ikke. Men vi vet at en lov som i prinsippet kan kneble internett - omtrent som i Kina - nettopp er vedtatt. Vi vet at Russlands medlemskap i Verdens handelsorganisasjon nå står i fare fordi den plutselige importstansen av matvarer fra USA, EU, Canada, Australia og Norge, strider mot både ånd og bokstav i frihandelsregimet. Da Russland - delvis motstrebende - meldte seg inn i Verdens handelsorganisasjon for to år siden, var det etter at Putin lenge hadde tvilt.

OG MED ET RUSSLAND støtt ut av den økonomiske verdensordenen, hva blir det neste? Er det neste Europarådet, organisasjonen som binder Russland til det som i prinsippet er europeiske rettslige standarder? Putin har i hvert fall fått et ferskt påskudd for å ta Russland ut av Europarådet, etter at Menneskerettighetsdomstolen for ei uke siden dømte Russland til å betale 1,9 milliarder euro til aksjonærene i Yukos, etter at selskapet til Mikhail Khodorkovskij ble slaktet av Putins nærmeste menn etter fengslingen av Khodorkovskij i 2003. Alle dommene for menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia er et irritasjonsmoment for Kreml. Det samme må suspenderingen av de russiske parlamentarikerne fra parlamentarikerforsamlingen i Europarådet etter annekteringen av Krim være.

DET VILLE VÆRE en stor ulykke om konsekvensene av den diplomatiske krigen mellom Russland og Vesten blir at Russland melder seg ut av folkeskikken både når det gjelder handel og rettspleie. Det ville trolig være slutten for all kritisk tenking i det offentlige rom i Russland. Det ville føre Russland rett i hendene på dem som vil ha tilbake et slags Sovjetunionen, mindre lukket og definitivt kapitalistisk, men isolasjonistisk og angstbitersk. Det har ennå ikke skjedd, men å beholde Russland innenfor rammene av handelssamarbeid og, enda viktigere, rettslige standarder og menneskerettigheter, bør være et viktig hensyn når USA og EU planlegger neste trekk for hvordan de skal stanse den russiske innblandingen i Ukraina.

MANGE MISTENKER den russiske presidenten for å ha villet ha en konfrontasjon med Vesten nettopp for å få et påskudd til å isolere landet, og kunne innføre et enda strengere og mer ensrettet system. Det er en spekulasjon, og blir delvis imøtegått av fakta, blant annet at annekteringen av Krim i mars, som var begynnelsen på dette farlige russiske eventyret i Ukraina, ser ut til å ha vært mer improvisert enn det var planlagt. Insidere i Kreml sier at beslutningene om annektering ble tatt fra dag til dag, og ikke var et resultat av en fastlagt plan.

UANSETT, TIL TROSS for høylytte klager fra flere EU-land som nå rammes av det russiske mottrekket, så vil det være vanlige russere som vil betale den høyeste prisen for konfrontasjonen mellom Russland og Vesten. Butikkhyllene i Moskva og andre russiske byer er allerede rensket for franske og italienske oster, frukt fra Spania, og andre godsaker fra europeisk landbruk. Hva hyllene skal fylles opp med er plutselig et plagsomt relevant spørsmål. I mellomtida vil prisene stige, og i verste fall vil vi få høy inflasjon, som bare kan holdes lav ved hjelp av støtte til rubelen fra det russiske oljefondet. Konfrontasjonen med Vesten gjør at Putin har en rekordoppslutning fra velgerne på 87 prosent. Men det er en oppslutning som raskt kan bli spist opp av tomme butikkhyller og av en synkende rubel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook