Færøviks kinesiske eske

Lag på lag av fortellinger fra Kina, om historie, kultur og mennesker, som smittende reiseopplevelser.

BOK: Kina - Zhong guo eller Midtens rike, som kineserne selv kaller det - er akkurat det; verdens navle for bortimot en tredel av jordas befolkning. Å forsøke å fange Kinas «indre»; dvs. kultur, historie, filosofi, politikk, natur, mennesker, i form av en reiseskildring er en halsløs gjerning. Når Torbjørn Færøviks nye Kina-bok likevel fungerer, er det fordi den bobler av medrivende fortellerglede. Hans reiselyst smitter.

En moderne reiseskildring fordrer mer enn «gutta på tur»s personlige opplevelser av hoteller, landskap og severdigheter. Om leserne ikke nødvendigvis krever de store kulturhistoriske analysene av reisemålet, forventes det i alle fall noe utover den jevne (kjendis-)turists overlessede hurtigopplevelser, slik enkelte forlag serverer for tida.

Kjent grep

Torbjørn Færøviks grep er ikke originalt. Det å gå om bord i en båt, sette seg på et tog eller en buss og bruke mennesker og steder underveis til å formidle anekdotiske eller mer allmenne beskrivelser, er hyppig brukt. Når det gjelder Kina, har f.eks. Paul Theroux i «Riding the Iron Rooster» og Simon Winchester i «The River at the Centre of the World», brukt samme fortellergrep. Sistnevnte bruker elva Yangtze, eller Chang Jiang, som ferdselsåre i likhet med Færøvik.

Bevæpnet med en snakkende digital ordbok og kinesiske Lin Yutangs praktiske livsvisdom i boka «The Importance of Living» fra 1937, har Færøvik beveget seg fra Shanghai i øst og 632 mil vestover på 99 dager. Målet var Yangtzes kilder, men avstikkere er det blitt underveis. Og digresjoner i massevis. Men det kler Færøviks fortellerform.

Den som f.eks. er ute etter historier om Kinas ettbarnspolitikk, økonomiske frisoner, bestikkelseskultur eller heksejakt på falungongsekten, finner alt dette i boka. Men ikke tematisk ordnet; det er de reisende på elva som styrer fortellingen. Et tilfeldig møte med en tysk adoptivmor gir et påskudd til å fortelle bakgrunnen for at det i dag fødes 117 guttebarn pr. 100 jentebarn i Kina eller at 97,5 prosent av alle aborter rammer pikefostre: «Ultralyd! Ultralyd! Betal 500 yuan i dag - unngå et jentebarn i morgen!»

Appetittvekker

Det er flere rystende historier i Færøviks beretning. Underveis har han f.eks. møtt Tian Ziwen, som i dag er språkforsker ved Wuhan-universitetet, men som i 1966 var soldat og sto vakt under formann Maos berømte svømmetur på Yangtze. Språkforskeren forteller hvordan kulturrevolusjonen avlet sitt eget språk via veggavisene der «klassefiender» ble omtalt som «hundehoder, krypdyr, kudjevler, slangeånder...og mye mer». Som rødegardist dro Tian rundt på flokkvise opprenskningstokt, hvor de f.eks. stoppet hos et gammelt ektepar som satt og drakk te: «Helvetes oldinger, hvorfor sitter dere her og koser dere?...Tilstå dine forbrytelser, ellers knuser vi hundehodet ditt!» Kona døde av mishandlingen, mannen overlevde som krøpling. Bøker ble brent, porselen knust, templer revet og barn hjernevasket til å angi sine egne foreldre med en slik intensitet at man forundres over at dette landets folk i det hele tatt har klart å stå oppreist igjen.

På den andre siden byr Færøvik på gledens og fascinasjonens Kina i så rikt monn at jeg tror at boka vil bli lest langt utenfor amatørsinologenes rekker. Som appetittvekker for førstegangsreisende til Kina kan den absolutt anbefales. De dypere analysene kan man finne andre steder.