Færre band til Bylarm

MENS «IDOL»-

kameratene topper salgslister og spilles på radio så eteren er i ferd med å gå i oppløsning, skjer det ting på andre nivåer og steder. Da tenker vi ikke på at oldboysavdelingen med David Bowie og Bob Dylan selger ut Oslo Spektrum, eller alle de kommende konsertene og turnévirksomheten i høst og vinter med etablerte norske og utenlandske artister. For selv om medienes fokus og folk flests interesse er rettet mot kjente band, skal man ikke glemme grasrota.

BYLARM ER

på mange måter nærmest et synonymt uttrykk for grasrota i norsk rock. Bylarm 2004, som går av stabelen i Bergen i perioden 12.- 14. februar, blir den sjuende i rekken siden starten i Trondheim 1998. Arrangementet er en mellomting av en festival og et bransjeseminar, der det uetablerte og det delvis etablerte møter det etablerte Musikk-Norge. Det minner litt om Rødhette og ulven, der målet virkelig er å bli fanget - men ikke fortært - av ulven.

MUSIKKMØNSTRINGEN

er langt ifra fullkommen. Feil fokus, dårlig seminarledelse, for mange band og lite matnyttige temaer til tross. Bylarm er viktig og har utviklet seg til å bli et vindu, som man kan se gjennom fra begge sider. 1. oktober var fristen til å melde seg på som band, og nå sitter Bylarm-ledelsen sammen for å gå igjennom 1000 demoer - like mange som året før. Det hviler et stort og viktig ansvar, for hvem blir årets Briskeby, BigBig eller Johndoe? Da må Bylarm Live-ledelsen tørre å foreta en meget tøff utvelgelse, og la de som slipper gjennom eksponeres skikkelig.

I FJOR VAR 70

band med - i tillegg til noen mer etablerte som plateselskapene selv kjørte fram. Det er i hvert fall 30 for mange. At talentspeidere og plateselskap drukner i tilbud - og ikke kommer inn på spillesteder fordi det ikke er plass - er ikke noe positivt. La det være litt luft og rom slik at det faktisk går an å få med seg mest mulig av det som er bra. Det hviler et stort ansvar på Runar Eggesvik, Café Mono-ildsjel, Øya-gründer og nå «Bylarm Live»-sjef. Han må våge å redigere konserttilbudet, og vi får stole på at han lar det beste bli igjen.