Færre statsrådsvedtak

En våken journalist i Aftenposten grep for en tid siden fatt i det faktum at antallet saker som avgjøres av kongen i statsråd her i landet er blitt mer enn halvert i løpet av de siste ti år - fra over 3000 regjeringsvedtak i 1988 til under 1500 i 1997 (Aftenposten 24.05.1998). Fallet var nokså kontinuerlig i de sju årene fra 1988 til 1995, men ser deretter ut til - foreløpig - å ha stabilisert seg på dagens nivå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Flere forhold nevnes som forklaring på utviklingen. Nåværende departementsråd Bjørn T. Grydeland nevner tilfeldigheter i forbindelse med regjeringsskifter som noe av forklaringen. Tidligere departementsråd Dag Berggrav antar at dette kan være resultatet av en bevisst politikk: Det illustrerer at regjeringen i stor utstrekning har ønsket å delegere myndighet til departementene. Tidligere statsminister Kåre Willoch er inne på det samme - han ser det som en uproblematisk rasjonalisering, og angir som hovedforklaring at visse typer saker ikke lenger behøver å behandles i statsråd. Forsker Øyvind Grøndahl ved Universitetet i Bergen peker på en annen side av fenomenet, nemlig at Stortinget dermed får færre saker å forholde seg til.

Nå er desentralisering og delegering av avgjørelsesmyndighet noe som har foregått omtrent like lenge som Norge har eksistert som mer eller mindre selvstendig stat - altså siden 1814. Utviklingen på 1900-tallet er i dette lange tidsperspektiv likevel så enestående at det fortjener å bli sett nærmere på. Undertegnede har nettopp, i forbindelse med et administrasjonshistorisk arbeid foretatt en opptelling av antallet regjeringsvedtak årlig fra 1815 til 1955. Den viser at tallene aldri i hele dette lange tidsrommet har vært lavere enn nå. Fra 1815 til 1870 lå antallet regjeringsvedtak årlig stort sett mellom 2500 og 3000, deretter har det med enkelte unntaksår svingt mellom 3000 og 4000. Ifølge Aftenpostens opplysninger ser det ut til at dette nivået holdt seg fram til 1988. På bakgrunn av den voldsomme vekst i statlig aktivitet som har funnet sted siden 1814, er denne økningen bemerkelsesverdig svak, og skyldes opplagt en stadig utsondring av saksfelter fra regjeringsnivå nedover og utover i forvaltningsbyråkratiet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer