HEI SVEIS: - Jeg hadde aldri representert et parti som faktisk gikk aktivt inn for å brutalisere det norske arbeidslivet. Dette ville ikke bare inkludert en brutalisert arbeidshverdag for mange i min nærmeste famille, men muligens også et brutalisert fremtidig arbeidsliv for egen del, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
HEI SVEIS: - Jeg hadde aldri representert et parti som faktisk gikk aktivt inn for å brutalisere det norske arbeidslivet. Dette ville ikke bare inkludert en brutalisert arbeidshverdag for mange i min nærmeste famille, men muligens også et brutalisert fremtidig arbeidsliv for egen del, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Fagarbeider og høyremann

Som Høyrepolitiker blir jeg ofte spurt om hvorfor jeg – med arbeiderklassebakgrunn – valgte et parti som ønsker å svekke arbeidernes rettigheter.

Meninger

«Sementstøvet reiv i neseborene i det jeg åpnet posen og helte innholdet i en stor sort bøtte med litt vann. Deretter var det bare å benytte den håndholdte, elektriske vispemaskinen, og vispe til sementblandingen slik at den ble passe våt og passe tørr. Til tross for at det svei i alle musklene i hele overkroppen i det vispen duret i vei, var det ikke noe poeng å klage. Jeg hadde ansvaret for å holde murersvennen med nok sement uten at muringen hans stoppet opp. Det ble derfor en del småløping, frem og tilbake på stillaset, med fulle og tomme sementbøtter. Heldigvis nærmet klokken seg 11, og 30-minutters lunsjpause ventet snart. I tillegg var det fredag og snart helg. Å komme hjem etter en ukes murerarbeid ga en helt spesiell følelse i kroppen, og ikke minst god samvittighet og ekstra energi inn i helgen.»

Spaltist

Mats Kirkebirkeland

er rådgiver i Civita og vararepresentant til Stortinget for Høyre.

Siste publiserte innlegg

Som tredjegenerasjons murersønn, var det naturlig for både meg og mine brødre å bli med far på jobb som ufaglært murer i skoleferier og studieferier. Det var også denne erfaringen innen praktisk og manuelt arbeid som gjorde at jeg valgte å gå yrkesfaglinjen på videregående. Riktignok ikke som murer, men som lærling og utdanning innen fiskeoppdrett. Når jeg skriver dette innlegget er jeg i en helt annen verden enn på et stillas.

Akkurat nå sitter jeg på et kontor på Stortinget som møtende vararepresentant for første gang i mitt liv. Tilfeldighetene skulle også ha det til at jeg møter i arbeids- og sosialkomiteen, komiteen som blant annet har ansvar for arbeidsmarkedet. Som Høyrepolitiker blir jeg ofte spurt om hvorfor jeg – med arbeiderklassebakgrunn – valgte et parti som ønsker å svekke arbeidernes rettigheter.

Anklagene om at Høyres politikk bidrar til en brutalisering av arbeidslivet er nemlig en vanlig gjennomgangstone fra deler av venstresiden og i fagbevegelsen. Svaret på dette er at anklagene mot høyresiden, er sterkt overdrevne og inneholder også en strategi om prøve å skape politiske forskjeller som egentlig ikke eksisterer. For å si det sånn: Jeg hadde aldri representert et parti som faktisk gikk aktivt inn for å brutalisere det norske arbeidslivet. Dette ville ikke bare inkludert en brutalisert arbeidshverdag for mange i min nærmeste famille, men også et mulig fremtidig arbeidsliv for egen del, ettersom fagbrev i fiskeoppdrett er min høyeste fullførte utdanning.

Faktum er at man i Norge, gjennom et langvarig godt samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter (ofte kalt den norske modellen), har skapt et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder, hvor ni av ti nordmenn trives på jobb. Trepartssamarbeidet er ikke bare grunnmuren i Høyres arbeidslivspolitikk, men en våre viktigste samfunnsinstitusjoner generelt.

Dette betyr ikke at det norske arbeidsmarkedet er perfekt. Arbeidslivskriminalitet, er, og har vært, et økende og alvorlig problem gjennom mange år. Kriminaliteten er også blitt mer omfattende, grovere og mer sammensatt, slik den tidligere Aftenposten-journalisten, Einar Haakaas viser i boken «Svartmaling – kriminelle bygger Norge». I Boken beskriver Haakaas hvordan et nettverk av albanske kriminelle overtok store deler av norsk malerbransje. Derfor utviklet regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, en strategi mot arbeidslivskriminalitet i 2015, som ble ytterligere revidert i 2017.

Regjeringen opprettet flere arbeidslivskriminalitetssentre hvor politiet, Skatteetaten, NAV og arbeidstilsynet jobber sammen. Å avdekke arbeidslivskriminalitet, spesielt når den blir mer avansert og internasjonal, krever både tverrfaglig ekspertise og hyppige felleskontroller.

Felles innsats gir allerede resultater: I 2016 ble det gjort felles kontroller i 3200 virksomheter, som var over dobbelt så mange som i 2015. Etatene regner med at om lag 94 kriminelle aktører er satt ut av spill som følge av disse felles kontrollene. Den nye Høyre-Fremskrittspartiet-Venstre-regjeringen kommer til å fortsette dette arbeidet og øke innsatsen mot arbeidslivkriminalitet og svart arbeid ytterligere. Dette skal gjøres blant annet ved å gjennomgå strafferammene og lovverket, øke kompetansen hos offentlige innkjøpere i stat og kommune og bidra med forebygging og holdningsendring i den norske befolkning.

Samtidig er det norske arbeidslivet i stadig forandring. Teknologiske endringer, økt global konkurranse og grønn omstilling av næringslivet vil i økende grad sette den norske modellen under press. Det krever også at man må fortsette å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven til et moderne arbeidsliv. Men la det ikke være noe tvil: Høyre ønsker et arbeidsliv der fast ansettelse er hovedregelen, og hvor trepartssamarbeidet er avgjørende for å lykkes i arbeidet med omstillingen av næringslivet, å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og ikke minst bekjempe arbeidslivkriminalitet. Det er derfor jeg både kan være en stolt fagarbeider og politisk aktiv i Høyre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook