TRENGER FOLK: En stadig mindre andel av oss betaler kontingent. Alle fagforeninger må i årene som kommer bruke tid og krefter på å få flere medlemmer, skriver spaltist Sigrid Hagerup Melhuus. Her er LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under LO-kongressen i vår. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
TRENGER FOLK: En stadig mindre andel av oss betaler kontingent. Alle fagforeninger må i årene som kommer bruke tid og krefter på å få flere medlemmer, skriver spaltist Sigrid Hagerup Melhuus. Her er LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under LO-kongressen i vår. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Organisasjonsgrad:

Fagbevegelse søker folk

At mange av oss velger å være med i en fagforening er ryggraden i den norske modellen. Men en stadig mindre del av oss som betaler kontingent.

Meninger

Organisasjonsgraden i Norge synker. I dag er i underkant av 50 prosent av norske arbeidstakere med i en fagforening. De fire hovedsammenslutningene LO, YS, Akademikerne og Unio er i midt i et arbeid med å finne løsninger. Blant tiltakene de har foreslått så langt er mer kunnskap om arbeidslivet inn i skolen, og det trengs. Skolebøker i samfunnsfag på videregående vier en halv side til rettigheter i arbeidslivet. Også i den voksne befolkningen er kunnskapen sannsynligvis for dårlig.

Spaltist

Sigrid Hagerup Melhuus

er rådgiver i Tankesmien Agenda.

Siste publiserte innlegg

Vi har høy velstand og delt velferd i Norge. Hovedgrunnen til at vi historisk sett har hatt små økonomiske forskjeller, kommer av måten partene i arbeidslivet bestemmer lønnen på.

Likheten er deretter blitt forsterket gjennom velferdsstaten og et omfordelende skattesystem. Arbeidslivet er preget av høy produktivitet, en kontinuerlig omstilling, og konfliktnivået har vært lavt. At det er slik i dag kommer ikke minst av fagbevegelsens politiske seire og trepartssamarbeidet.

Og nordmenn liker resultatet. De ønsker små forskjeller og delt velferd. Vi trenger fagbevegelsen for å beholde det flest verdsetter mest. Ikke minst trengs fagbevegelsen i de store endringene vi står ovenfor med digitalisering, migrasjon og grønn omstilling.

Men dersom fagbevegelsen skal fortsette sin tunge innflytelse, så trenger de medlemmer. Derfor er det svært alvorlig at organisasjonsgraden synker her, som i andre land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utviklingen må forstås i lys av endringer i arbeidsmarked og befolkning. Dette er faktorer som fagbevegelsen selv ikke nødvendigvis kan påvirke, men uansett må forholde seg til.

Økonomien endrer seg fra sektorer som typisk har mange organiserte, til sektorer med få. Flere har lang utdanning. Vi bytter jobb oftere. Arbeidsmobiliteten mellom land har økt. Og flere har spådd et arbeidsmarked med løsere tilknytning i framtida. Mange utviklingstrekk er uunngåelige, andre kan påvirkes politisk, også av fagbevegelsen. Men i tillegg er det grep som må tas av organisasjonene selv.

I høst har Tankesmien Agenda intervjuet en rekke personer internt i fagbevegelsen, i forskningsmiljøer, og vi har gjennomført en spørreundersøkelse i befolkningen. Vi har identifisert ti problemer som fagbevegelsen selv må løse og spørsmål som bør diskuteres.

Er det for mange hovedsammenslutninger i Norge? Dessuten, innad i hovedsammenslutningene kan konkurranse og enkeltforbunds interesser går foran fellesskapets beste.

Videre er det for stor avstand fra folk til fagbevegelse. Sentralisering har økt kvalitet på mange områder, men kan også øke avstanden til medlemmene. På den andre siden trengs det også bedre skolering av tillitsvalgte i den overbyggende historien som om betydningen av enkeltmedlemmers medlemskap for fellesskapet. Og det trengs bedre tillitsvalgskolering i hvordan man kan representere de ansatte på en god måte i framtidas omstillingsprosesser.

Arbeidet mot medlemmene kan bli bedre: i tillegg til å levere det medlemmene vil ha, må fagbevegelsen vise hva arbeidstakere kommer til å trenge. Noen ganger konflikt, men som oftest forhandling. Mange kjenner seg ikke igjen i retorikk og kultur. I spørreundersøkelsen svarte 62 prosent at de assosierer fagbevegelse med fellesskap, mens 22 prosent svarte konflikt, og 17 prosent svarte gammeldags. Dessuten blir rekrutteringsarbeid nedprioritert, det har for lav status.

Viktigst av alt: Framfor å skue bakover mot gårsdagens arbeidsliv må fagbevegelsen gjøre medlemmene best mulig i stand til å kreve sin del av verdiskapingen i framtida.

Vi ser konturene av det nye arbeidslivet i dag. Forholdet mellom arbeid og kapital har endret seg med økende digitalisering, og de som har mest, får en stadig større del av kaken. Livslang kompetanseheving satt i system vil bli en del av løsningen. Ingen er bedre egent til slike løft enn fagbevegelsen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook