Skaper dommedagsstemning:  F.v.: Tone Rønoldtangen fra LO-stat, Arve Bakke fra Fellesforbundet, LO-leder Gerd Kristiansen, nestleder i LO Hans Christian Gabrielsen og Mette Nord fra Fagforbundet på en pressekonferanse om regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven.
Skaper dommedagsstemning: F.v.: Tone Rønoldtangen fra LO-stat, Arve Bakke fra Fellesforbundet, LO-leder Gerd Kristiansen, nestleder i LO Hans Christian Gabrielsen og Mette Nord fra Fagforbundet på en pressekonferanse om regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven.Vis mer

Fagforeninger fra fortiden

LO, Unio og YS skaper en unødvendig dommedagsstemning.

Meninger

Fagforeningene i Norge er redde for å miste makt. Dessverre er de mindre opptatt av fleksible løsninger for egne medlemmer. Derfor går de nå til politisk streik. Reaksjonene på regjeringens nye forslag om arbeidstid hegner om et utdatert regelverk.

Denne uken arrangerte LO seminar om arbeidsmiljøloven i Kristiansand. Der ble det brukt sterke ord om regjeringens nye forslag:

- «Regjeringen går baklengs inn i framtida», sa Peggy Følsvik fra LO.

- «Arbeidsministeren åpna i desember det vi kaller julekalenderen fra helvete», sa Ommund Stokka fra Industri og Energi.

Fra første stund det ble antydet at regjeringen ønsket endringer i arbeidsmiljøloven har fagforeningene med LO i spissen valgt å bruke sterke ord og virkemidler. LO-ledelsen har stått fram som en ledelse på autopilot som har ropt høyt at ingen må prøve å tukle med regler som for dem virket banket i stein. Allerede tidlig i juni 2014 advarte LO-leder Gerd Kristiansen:

- «De kan ikke bare iverksette ting uten å snakke med oss.»

- «Vi eier tariffavtalene.»

Fra første stund har dette dreid seg om makt.

- «Arbeidsmiljøloven er vår lov. Her bestemmer vi», sier fagforeningenes ledere uten å forholde seg til regjering og Storting som dette landets øverste myndighet.

Nå har LO, Unio og YS laget en egen hjemmeside for streiken 28. januar. Der har de nedtelling med dager, timer, minutter og sekunder. En slags dommedagsnedtelling. På hjemmesiden finnes også flere fiktive historier om hvordan personer vil bli berørt av regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her kan vi lese den fiktive og følelsesladede historien om sykepleier og småbarnspappa Fredrik. Han var i utgangspunktet positiv til langturnus og lengre friperioder. Så for seg at han skulle få langhelger på hytta, mer tid med sønnen og fri til å fikse huset. Men slik gikk det selvsagt ikke. Fredrik ble så sliten av lengre og tettere vakter at han ikke orket noe på fritida. Og det verste av alt: Han ble også så sliten på jobb at han var redd for å feilbehandle pasienter. FAFOs rapporter fra Bergen viser en annen virkelighet: Mer fornøyde ansatte, brukere, flere hele stillinger og mindre sykefravær.

Vi kan også lese andre fiktive historier - om lille Emma som er så glad i å tegne, men de deilige tegne-søndagene med mamma er nå slutt. Og så har du Jenny, Iram, Jan Helge og Trond. Alle opplever bare negativt med endringene i arbeidsmiljøloven.

Jeg må spørre: Er dette seriøst? Det er ikke uvanlig at man fokuserer ensidig i en debattsituasjon. Men jeg har snakket med mennesker som arbeider langturnus. De opplever dette helt annerledes. Noen plusser og minuser er det selvsagt, men hovedopplevelsen er definitivt positiv.

Og jeg har et spørsmål: Hvorfor er ikke ett av eksemplene en offshore-arbeider? Den såkalte nordsjøturnusen - en ekstrem langturnus - er godkjent av fagforeningene sentralt. I historien om sykepleier Fredrik heter det: «Økt arbeidstid i enkeltperioder går ut over helse og sikkerhet både for deg som ansatt og for brukere, kunder eller publikum».

Offshore har gått foran når det gjelder fokusering på helse, miljø og sikkerhet. I noen av samfunnets mest utsatte yrker på noen av landets farligste arbeidsplasser er det greit med langturnus. Hvorfor ikke på land?