1. MAI: Demonstrasjonstoget fra Youngstorget 1. mai i år. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
1. MAI: Demonstrasjonstoget fra Youngstorget 1. mai i år. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

Fagforeningsknusing er en skam for Norge

Fiskebedriften på Sotra la ned driften og startet opp igjen uten fagorganiserte. Fagforeningsknusing er igjen på moten i det norske arbeidslivet.

Meninger

Det begynte med at de ansatte ønsket en tariffavtale. Altså selve grunnsteinen i alt fagforeningsarbeid så vel som i den norske modellen. Alternativet til felles avtaler er som kjent at hver og en må forhandle om sin egen lønn på selvstendig grunnlag. Det er en forhistorisk måte å forhandle på og det setter arbeidstakere opp mot hverandre i et kappløp mot bunnen.

Spaltist

Andreas Halse

er daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Siste publiserte innlegg

Å konkurrere om hvem som kan jobbe billigst er rett og slett en dårlig deal for alle som trenger en lønn å leve av.

Det er egentlig noe vi er enige om i Norge. Partene i arbeidslivet er begge opptatt av høy organisasjonsgrad, ansvarlige sammenslutninger og vi har til og med en sentral lønnsdannelse. Modellen sikrer anstendig økning i kjøpekraft når det går bra, men er også en garantist for konkurransedyktighet, mot større forskjeller og for at næringslivets behov alltid tas med i beregningen.

Derfor er det noe svært unorsk å stille seg på utsiden av denne modellen gjennom å nekte å anerkjenne arbeidstakerne i en bedrift som et kollektiv som jobber for lønninger som er avtalt i fellesskap.

Allikevel er det det som har skjedd i fiskebedriften på Sotra. Først førte forhandlingene til streik, så ble tariffavtalen inngått etter massivt press. Det valgte bedriften å løse gjennom å slå seg konkurs og starte opp igjen i nyt navn, men uten en eneste fagorganisert arbeidstaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Taktikken er kynisk, men dessverre ikke unik. Fagforeningsknusing er nemlig på fremmarsj i Norge.

En annen sak som har skapt mye oppmerksomhet er knyttet til Elvebakken barnehage på Inderøy i Trønderlag. Her streiket fire ansatte i halvannen måned bare for å få beholde tariffavtalen de hadde fra før. Til tross for store overføringer fra det offentlige truet eieren med å legge ned barnehagen hvis hun ikke klarte å kvitte seg med tariffavtalen.

At de ansatte var misfornøyde med å miste avtalte rettigheter er lett å forstå. Selv med tariffavtaler tjener barnehageansatte langt mindre enn de fortjener. Etter at de til slutt vant frem med kravet om å beholde rettighetene sine, har barnehagen sparket tre av de fire streikende ansatte. Fagforbundet kaller oppsigelsene en hevn for streiken.

Dette er bare to av mange eksempler. Man trenger ikke mer enn en kort runde blant tillitsvalgte i fagbevegelsen for å høre nok historier om lignende saker til å fastslå at dette er et reelt problem i norsk arbeidsliv.

Fagforeningsknusing er ikke bare et problem for de som rammes direkte. Det er et alvorlig angrep på selve eksistensgrunnlaget til fagbevegelsen. Dersom det over tid viser seg å være mulig å manøvrere seg rundt tillitsvalgte som står opp for ordentlig behandling, sikkerhet på arbeidsplassene og lønn som fortjent, vil det bli vanskeligere å få folk til å organisere seg. Det vil bli lettere for andre bedrifter å følge eksemplene til verstingene og det vil gjøre det vanskeligere å få gjennom tariffavtaler andre steder. Fagforeningsknusing er også et problem for alle som ønsker å drive sin forretning på anstendig vis fordi det er særs vanskelig å konkurrere med folk uten noen form for respekt for grunnleggende avtaler og spilleregler i arbeidslivet.

Hvis man lurer på hvor ille dette fenomenet kan bli om det ikke stoppes kan man ta en kikk over Atlanteren. Der har det etablert seg en hel industri med konsulenter og rådgivere som hjelper selskaper med alle mulige strategier for å sno seg unna «vanskelige» tillitsvalgte, kollektive forhandlinger og fagorganiserte arbeidstakere. I følge internasjonalt LO har fagforeningsknusing i USA etablert seg som en industri som er verdt over 4 milliarder dollar årlig.

Neste uke samler vi tillitsvalgte og fagorganiserte fra både inn- og utland for å dele ut fagbevegelsens internasjonale solidaritetspris.

Blant annet vil tillitsvalgte fra Kasakhstan komme og fortelle om sin kamp for å få lov til å organisere seg i fagforeninger i det hele tatt.

Norge er et av verdens beste land for arbeidstakere og for fagorganisering. Derfor er det helt naturlig at vi bruker vår posisjon på å sette fokus på urettferdighet andre steder og står opp for fellesskap på tvers av landegrenser. Vi er stolte over å vise hva som er mulig å få til gjennom et organisert arbeidsliv når folk kommer hit.

Allikevel gir det en både vond og flau smak i munnen at stadig flere hederlige folk utsettes for rene bølletaktikker av kyniske fagforeningsknusere også her på berget. Utviklingen er rett og slett en skam for Norge. Vi er bedre enn som så.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook