SVARER NKVTS: Vi opplever at alle har en felles ambisjon - å utvikle ny og nyttig kunnskap for samfunnet, skriver Camilla Stoltenberg (bildet) og Trygve Ottersen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
SVARER NKVTS: Vi opplever at alle har en felles ambisjon - å utvikle ny og nyttig kunnskap for samfunnet, skriver Camilla Stoltenberg (bildet) og Trygve Ottersen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer

NKVTS:

Faglig styrke og integritet ved Folkehelseinstituttet

Vi ser at NKVTS beskriver seg selv slik vi gjerne beskriver oss selv: Et faglig uavhengig og tverrfaglig kunnskapssenter. Vi ser også at NKVTS er opptatt av at de ikke bare jobber med helse. Det gjør heller ikke Folkehelseinstituttet.

Meninger

Regjeringen skal beslutte ny organisatorisk tilhørighet for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I Dagbladet 4. november advarer ledere i NKVTS mot innlemmelse i Folkehelseinstituttet. Det er ikke Folkehelseinstituttet som fatter beslutningen om NKVTS’ fremtidige plassering. Det er heller ikke vi som har tatt initiativ til prosessen de står i nå. Slik myndighet har vi ikke. Vi vil imidlertid kommentere deres beskrivelse av Folkehelseinstituttet, og forsøke å rette opp noen misforståelser.

Trygve Ottersen
Trygve Ottersen Vis mer

Vi ser at NKVTS beskriver seg selv slik vi gjerne beskriver oss selv: Et faglig uavhengig og tverrfaglig kunnskapssenter. Vi ser også at NKVTS er opptatt av at de ikke bare jobber med helse. Det gjør heller ikke Folkehelseinstituttet. Vi er opptatt av at gode liv først og fremst skapes utenfor helsesektoren, og vi legger stor vekt på tverrfaglighet og sektorovergripende analyser og tiltak.

FHI har nærmere 300 medarbeidere som arbeider med forskning. Vi jobber på mange felt, som smittevern, miljømedisin, psykisk helse, barn og oppvekst, migrasjonshelse, ikke-smittsomme sykdommer, helsetjenesteforskning, velferdstjenesteforskning, rus og avhengighet, tobakk og alkohol, og global helse. Det er sterke tverrfaglige miljøer som omfatter de fagområdene NKVTS rommer i tillegg til flere andre.

Vi opplever at Folkehelseinstituttet har et godt omdømme i befolkningen, at vår kunnskap er etterspurt av mange, og at vi rekrutterer gode medarbeidere. Vi har oppdrag fra minst seks departementer og enda flere direktorater, og vi får forskningsmidler fra inn- og utland. Vi tror det kommer av at vi er en profesjonell og solid forskningsorganisasjon.

Vi har også annen aktivitet, som smittevernrådgivning, beredskapsarbeid, registerdrift og en stor laboratorievirksomhet. Disse aktivitetene leveres med høy faglig kvalitet og troverdighet, nettopp fordi vi benytter vår forskningskompetanse også i disse oppdragene.

Like viktig som produksjon og oppsummering av kunnskap er formidling. I Folkehelseinstituttet er vi ivrige formidlere til våre mange ulike brukere, inkludert i helse-, omsorgs-, og velferdstjenestene. For å understøtte dette arbeidet driver vi også egen forskning på hvordan best formidle kunnskap og støtte viktige beslutninger.

I FHIs instruks fra regjeringen står det at «Departementet skal ikke styre eller påvirke instituttets faglige vurderinger innenfor de oppdrag som er gitt.» Vi har i flere år tenkt på og diskutert hvordan vi best sikrer instituttets faglige integritet og uavhengighet. Forskere ved instituttet har frihet til, og oppfordres til, å formidle sitt fag og sitt syn, enten dette er i tråd med instituttledelsens og myndighetenes synspunkter eller ikke.

Vi har en løpende intern diskusjon ved instituttet om når vi skal gi råd, og når vår oppgave utelukkende er å formidle kunnskap. Her er det flere synspunkter, og det er bra. I noen tilfeller er rådgivning en uttrykkelig del av vårt oppdrag fra regjeringen. Det gjelder blant annet i beredskapssituasjoner knyttet til smittevern og miljøhendelser. Når vi gir råd på et slikt grunnlag skiller vi oss fra andre kunnskapsinstitusjoner som universiteter og høgskoler, men det rokker ikke ved den faglige integriteten.

Folkehelseinstituttet ble etablert i 2002. Siden den gang har medarbeidere fra til sammen 16 ulike organisasjoner kommet inn i instituttet. Ved inngangen til 2018 ble Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) del av Folkehelseinstituttet, og i 2016 ble blant annet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten innlemmet.

Medarbeiderne ved instituttet er nok ikke alltid like glade for de mange forandringene, og de som har kommet inn i Folkehelseinstituttet har ikke alltid ønsket seg hit. Som følge av de mange endringene har vi en mangeartet snarere enn en enhetlig organisasjonskultur. Felles for alle er at medarbeiderne har vist en beundringsverdig evne til å gjøre det beste ut av regjeringens beslutninger. Vi opplever også at alle har en felles ambisjon: å utvikle ny og nyttig kunnskap for samfunnet.