Faiza og «blodhundene»

PRESSEETIKK: Fortellingen til Faizas bror viser med all tydelighet at medietrykket på familien var for sterkt. Foreløpig er det ikke mye tegn til selvkritikk i pressen.

OPPGJØR MED PRESSEN: Ahmed Fawad Ashraf har skrevet om sin avdøde søster og medias håndtering av saken i tidsskriftet Samtiden. Trolig var det samlede medietrykket verst for de pårørende, men dette vil ingen enkeltredaktør ta ansvar for, mener kronikkforfatteren som er medieforsker. Foto: Lars Eivind Bones
OPPGJØR MED PRESSEN: Ahmed Fawad Ashraf har skrevet om sin avdøde søster og medias håndtering av saken i tidsskriftet Samtiden. Trolig var det samlede medietrykket verst for de pårørende, men dette vil ingen enkeltredaktør ta ansvar for, mener kronikkforfatteren som er medieforsker. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TIDSSKRIFTET SAMTIDEN kom denne uken med en sterk historie om pressens arbeidsmetoder i en kriminalsak. NRK-journalisten Ahmed Fawad Ashraf forteller i en større artikkel om hvordan han og hans familie opplevde medienes adferd da hans søster, Faiza Ashraf, ble bortført og drept i februar i fjor. Han retter sterk kritikk mot navngitte journalister i flere av våre største nyhetsmedier.

Fawad Ashraf forteller detaljert om hva som skjedde etter at Faiza ble kidnappet og bortført. Familiens hus ble beleiret av pressefolk, de banket på og ville inn. Ashraf selv fikk telefoner fra minst 15 reportere, noen ringte gjentatte ganger, og i tillegg kom det mengder av tekstmeldinger. Lenge etter at journalistene for lengst burde forstått at familien ikke ønsket kontakt, fortsatte trykket fra pressen. Familien trakk for gardinene for å gjemme seg og hindre innsyn. Men det første de ser neste morgen er en fotograf med en lang telelinse utenfor hageporten. Dette pågikk i flere dager.  

DET ER OVERRASKENDE at pressefolk i dag opptrer slik som Ashraf beskriver. For noen år siden var det mer vanlig at pressen var pågående og aggressiv for å få bilder, kommentarer og følelsesutbrudd fra pårørende i sjokk og sorg. I dag ser vi mindre av dette. Såkalte «death knocks» er sjeldnere, det vil si at journalister banker på pårørendes dør kort tid etter en dramatisk hendelse. Pressen er i så måte blitt bedre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer