PRESSEBRÅK: Donald Trump i krangel med en reporter denne uka på sin siste pressekonferanse. Foto: REUTERS/Lucas Jackson 
PRESSEBRÅK: Donald Trump i krangel med en reporter denne uka på sin siste pressekonferanse. Foto: REUTERS/Lucas Jackson Vis mer

Fake news er for lengst blitt et ubrukelig begrep. Men tillitskrisen må mediene ta på alvor

Falsk debatt.

Kommentar

Fake news! Anklagen sitter løst, og begrepet er dermed blitt tømt for innhold på rekordtid. Fra å ha vært en beskrivelse av nettartikler som bevisst var utformet som en løgn, gjerne med det hovedmotiv å tjene penger på det automatisk genererte annonsenettverket til Google, har det blitt til en søppelsekk hvor alle dumper sin foretrukne (medie)kritikk. Med null kildesortering.

Nettstedet Vice har laget en underholdende video som oppsummerer den spillville bruken av begrepet i USA. De viser hvordan «fake news» blir brukt til å beskrive alt fra bevisst løgn til feig journalistikk. Den blir omtalt som en form for ytringsfrihet, underholdning som leserne må avsløre, en synd ifølge Paven og «feil etteretningsinformasjon fra utlandet». Det siste sitatet tilhører forøvrig Obama, ikke Trump.

Politikere som blir beskyldt for å lyve, driver med «fake news». Alle de store nyhetsorganisasjonene er blitt stemplet som «fake news», og som en mot slutten av videoen sier: «det som er fake news for noen, er ekte nyheter for meg». Før de runder av med ei dame som forsøker å berolige oss med følgende visdomsord: «De fleste nyheter er falske, så takk og lov at følelser er ekte».

Etter at vi i media er ferdige med å humre og riste på hodet av dette moteordet, kan vi sette oss ned med Reuters Institutes rapport for 2016 om digitale nyheter. Da vil nok latteren stilne. Blant mye annet tar den for seg publikums tillit til mediene. Det meste som er nytt i vår kulturkrets kommer fra USA, men det er ingen tilfeldighet at også «fake news» har sitt utspring herfra. I USA er det bare 30 prosent som svarer at man «som oftest kan stole på medieorganisasjoner». De er i bunnsjiktet sammen med flere land fra Øst-Europa, men også Frankrike og Sør-Korea. Finland er på topp med 62 prosent. Norge ligger et stykke bak, 42 prosent mener vi som oftest kan stole på mediene.

Reuters trekker fram at i flere av landene som utmerker seg negativt, anses eierinteresser og kommersielle interesser å ha sterk innflytelse over nyhetene. I USA er det bare 18 prosent som svarer at media er uavhengige av kommersielle interesser.

Et annet interessant poeng, er hvor avgjørende de store nyhetsorganisasjonens rolle er. Undersøkelsen viser at nyhetsorganisasjoner har større troverdighet enn enkeltjournalister, og at de nyhetsstedene som har vært lenge i bransjen scorer høyere. Det understreker noe som er minst like viktig som eierforhold, og som bør være vel kjent: å bygge tillit tar tid. Det går selvfølgelig mye raskere å rive den ned igjen.

For en avis som Dagbladet, som ofte er i hardt vær, er denne erkjennelsen helt livsviktig og en avgjørende grunn til at vi har jobbet hardt med å terpe på den etiske bevisstheten. Det har gitt resultater: vi er «best i klassen» blant de store mediene i Norge de fire siste årene med bare én fellelse i Pressens faglige utvalg (PFU). Hvor hardt det er å kjempe for tillit vises blant annet ved at vi til tross for dette blir slått i omdømmemålinger av Aftenposten (som fikk flest PFU-fellelser i fjor), og NRK (som hadde ti PFU-fellelser i 2015).

Et raskt arkivsøk i Retriever viser at «falske nyheter» til nå mest blir brukt i saker om utenrikspolitikk. Smitten har altså ikke rammet Norge for fullt. Det gjør mediekritikken mer presis. Det er forskjell på løgn, dårlig kildekritikk og kontroversielle politiske vurderinger. Det er viktig å opprettholde distinksjonene, slik at ikke den offentlige debatten blir en totalt uspiselig grøt av anklager det er umulig å svare fornuftig på.

Det er mange som kan bidra til at dette ikke skal skje, men det største ansvaret ligger hos mediene selv. Etisk bevissthet er blitt et være eller ikke være, og et helt avgjørende konkurransefortrinn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook