EN GOD HISTORIE: Utenfor Slottskirken i Wittenberg kan besøkende se Luthers 95 teser, støpt inn i bronsedøra på latin. Men kirkefaderen slo aldri opp tesene her. Foto: Marit Jahreie
EN GOD HISTORIE: Utenfor Slottskirken i Wittenberg kan besøkende se Luthers 95 teser, støpt inn i bronsedøra på latin. Men kirkefaderen slo aldri opp tesene her. Foto: Marit JahreieVis mer

Fake News om Luther og kirkedøra

Historien om at Martin Luther slo opp 95 teser på døra til Slottskirken i Wittenberg for 500 år siden, er trolig ikke sann. 

Kommentar

WITTENBERG (Dagbladet): Jeg sitter på en benk tvers overfor inngangsdøra til den gamle og ærverdige Slottskirken i Wittenberg, verdensberømt på grunn av protestantismens far, Martin Luther. Det var her reformisten og jøde- og muslimhateren skal ha slått opp sine 95 teser mot den dogmatiske, hierarkiske og pavestyrte katolske kirken 31. oktober 1517. Det Luther ikke minst ville til livs, var avlatsbrevene, der man kunne kjøpe seg fri fra skjærsildens evige pinsler.

Døra i bronse erstattet i 1858 den gamle tredøra fra Luthers tid, etter at kirken var blitt skutt i filler og satt i brann under sjuårskrigen noen tiår tidligere. Alle de 95 tesene er sirlig støpt inn på latin, uforståelig for de fleste. Døra ser heller ikke særlig imponerende ut – tatt i betraktning dens enorme rennommé.

Folk strømmer hele tida til og tar bilder, selfies er selvfølgelig populært. Her er de på et av stedene som var med på å forandre historien, ikke minst den europeiske.

Men så er trolig fortellingen om testene på kirkedøra bare en legende, sjøl om døra kalles Die Thesentür (tesedøra). Og skepsisen er ikke ny. Det er heller ikke forskningen omkring Luther og tesene hans. Martin Luther sjøl nevnte aldri at han slo opp noen teser på kirkedøra, verken i tale eller i skrift. Det var hans gode venn og støttespiller Philipp Melanchthon som skrev dette, i forordet til første bind av Martin Luthers samlede verker i 1546. Da var Luther akkurat død. Melanchthon kan aldri ha sett Luther med hammer og nagler utenfor Slottskirken, han kom nemlig til Wittenberg først i 1518.

Vi må fram til 1961 for å finne skikkelig forskning rundt historien om kirkedøra i Wittenberg. Den katolske historikeren Erwin Iserloh hadde studert alle tilgjengelige kilder og fant ingen dokumentasjon på historien, unntatt Melanchthons påstand. Tesene ble bare sendt med post til erkebiskop Albert av Brandenburg. Datoen da den famøse posten ble sendt, var 31. oktober, samme dag som stuntet utenfor Slottskirken skulle ha skjedd.

Det finnes flere gode grunner til at Luther ikke slo opp tesene til offentlig skue. Noe slikt ville ikke minst vært en enorm provokasjon overfor Luthers katolske overordnede. Vi må huske på at Luther ikke hadde som mål å splitte kirken, han ville bare reformere den.

-Når folk spør, sier vi at Luther slo opp tesene på kirkedøra vår, sier en ung kvinne på Wittenbergs turistkontor – med et lite smil. Mange protestanter har fått med seg den manglende sannhetsgehalten i en av kristenhetens mange berømte historier. Men de sier vel som kristne avholdsfolk på Vestlandet når de leser om at Jesus gjorde vann til vin:

-Me veit det, men me likar det ikkje.