OMSTRIDT HOGST: Tropisk regnskog har måttet vike for palmeoljeproduksjon på Sabah, Borneo. Foto: NTB Scanpix
OMSTRIDT HOGST: Tropisk regnskog har måttet vike for palmeoljeproduksjon på Sabah, Borneo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Faktasjekk

Fakta og interessekamp

Pressen må skille mellom hva som er fakta og hva som er politikk.

Meninger

VG, Dagbladet og NRK har gått sammen om tjenesten Faktisk, som skal motvirke feilinformasjon. Målet er å fakta-sjekke påstander og saker i media og på sosiale medier. Satsingen er høyst velkommen. For det politiske ordskiftet har blitt stadig giftigere. Oftere og oftere hører vi politikerne feilsiterte hverandre og bygger opp stråmenn som de sloss i mot. Det skaper en uredelig debatt

MEN DET ER også grunn til å advare mot den positivistiske holdningen at alt kan avgjøres med fakta. Noen saker er politikk og interessekamp. Et eksempel er privatiseringsdebatten. Det mangler selvfølgelig ikke på økonomiske utredninger som viser at det er effektivt og riktig å konkurranseutsatte offentlige tjenester. Men det betyr ikke at det er «fakta». For en rekke andre økonomer, statsvitere og sosiologer besitter forskning som viser det motsatte. Ut i fra dette må pressens selvfølgelig lage engasjerende og vinklede saker. Men vi må være nøye med hva som presenterer som forskning og hva som presenteres som objektive fakta. For det er en forskjell.

I klimapolitikken er det også tvil. I 2015 publiserte en gruppe forskere ved London University Collage, en studie i anerkjente Nature som viste at oljeutvinning i Arktis ikke var forenelig med togradersmålet. Avisene behandlet likevel ikke denne studien som fakta, men som del av en løpende vitenskapelig debatt om hvordan man mest effektivt kutter utslipp. Resultatene ble kritisert av oljeindustrien for teoretisk sett kan du balansere økt oljeproduksjon i Arktis med kraftige kutt i kullproduksjon.

LIKEVEL HENDER DET at avisene trår feil. Da Aftenposten, i samarbeid med blant annet Bergens Tidende og Adresseavisen, startet sin store artikkelserie om biodrivstoff, presenterte de en enkeltrapport produsert av en forsker ved SSB, nærmest som fakta. Det var økonomen Bjart Holtsmark som hadde regnet seg fram til at regjeringens biodrivstoffsatsing ville øke verdens klimagassutslipp med hele 700.000 tonn. En dristig påstand, all den tid drivstoffet skal erstatte fossilt oljebasert drivstoff. Så baserer da også rapporten til Holtsmark seg på et sett av premisser som mildt sagt er tvilsomme. For EU og det norske Miljødirektoratet kommer fram til helt andre tall. Kjører du på biodrivstoff produsert fra raps, er utslippet eksempelvis halvparten av hva de er om du kjører på fossilt drivstoff, ifølge EU og Miljødirektoratet. Hvorfor kommer de fram til så ulikt resultat? Årsaken er at Holtsmark legger til det man kan kalle indirekte utslipp som følge av økt biodrivstoffproduksjon, såkalte ILUC-utslipp (fra indirect land use change). Tanken er at økt brukt av biologisk masse vil kunne legge press landbruket, slik at de som trenger jord til å produsere soya og bomull kanskje må flytte produksjonen sin inn i urørte områder som regnskog. Han gir med andre ord biodrivstoffet skylda for at soya-bøndene brenner regnskogen.

DET ER mange grunner til at denne måten å beregne utslipp på, ikke er helt vanlig. Beregningskriteriene for såkalte ILUC-utslipp er nedfelt i den såkalte Globiom-rapporten, som er lagd på oppdrag av EU-kommisjonen. Men selv om regnestykkene er korrekt, basere de seg på statiske modellberegninger. Reduserer vi kjøttforbruket, soyaforbruk og bomullsforbruk, vil klimakonsekvensene av biodrivstoff nødvendigvis bli helt andre enn Holtsmark og Globiom legger til grunn. Da vil de indirekte virkningene av biodrivstoff bli mye mindre. Det kom ikke fram i Aftenposten sin artikkel.

For det andre forholder ikke Holtsmark seg til at en del av biodrivstoffet vi skal blande inn skal være avansert biodrivstoff, som ikke kommer direkte fra landbruket, men fra andre kilder. Holtsmark har lagd en rapport siden, der han tar hensyn til dette. Men opprinnelig var dette ikke med.

I tillegg til disse to forskjellene, er Holtsmarks analyse blid for at biomasse er del av et naturlig kretsløp, mens fossil energi ikke er det. Brenner du olje som har vært lagret i geologiske strukturer i millioner av år, tilfører du atmosfæren helt ny CO2. Slik er det generelt ikke med biologisk masse. Derfor har heller ikke denne måten å beregne utslipp på fått noen praktisk anvendelse. Det er også årsaken til at FNs klimapanel mener biodrivstoff er en viktig del av løsningen på klimaproblemet (Se bl.a IPCC Working Group 3 – og kapittelet om transport).

AFTENPOSTEN behandler likevel Globiom og Holtsmark sine påstander som «fakta». Samtidig har Aftenposten vært selektiv i sin framstilling av hvordan omsettingspåbudet ble vedtatt. Mens det legges stor vekt på at tilhengerne av det biologiske drivstoffet har lobbet for, har de ikke skrevet ett ord om at både Statoil og Norsk Petroleumsinstitutt har lobbet mot. Da jeg reiste disse problemstillingene i Klassekampen, ble jeg møtt med hard kritikk av mine kolleger i Aftenposten. Fakta var at alt biodrivstoff førte til økte utslipp, skrev en av journalistene bak reportasjeserien på twitter. «Dette har du virkelig ikke greie på», «sett deg inn i grunnlaget», var beskjeden. La det være sagt: Aftenposten har all rett til å ta opp spørsmål om biodrivstoff. Men de må også passe på balansen og vesentligheten. Av et tosifret antall saker avisen har skrevet om biodrivstoff, er så å si alle negativt vinklet. Premisset om at biodrivstoff gir økte utslipp, ligger til grunn.

AFTENPOSTEN har fått tilbud om å trykke denne kronikken. Det har de takket nei til. For å komme på trykk måtte jeg først endre framstillingen min mer i tråd med hvordan Aftenposten oppfattet fakta. Slik ville de sikre at debatten ble ført på ”best mulig grunnlag,” fikk jeg beskjed om. Det høres ut som et nobelt formål. Men når en vet at samme avis lar Carl I. Hagen komme på trykk med klimapåstander helt uten hold i vitenskapen, framstår fakta-sjekken som noe subjektiv.

FAKTA ER et uangripelig: Hvor mye penge som brukes på forsvar, er fakta. Om det er fornuftig å nedbemanne forsvaret, er politikk. At klimagassutslippene i verden må reduseres, er fakta. Om vi bør gjøre det ved å satse på biodrivstoff, eller elektriske biler, er politikk. En fri og uavhengig presse er avgjørende for en opplyst og fornuftig samfunnsdebatt. Jeg ønsker fakta-sjekken velkommen. Men det er grunn til å advare mot den naive holdning at «fakta» kan avgjøre ethvert samfunnsspørsmål.