Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fakta og myter om hypnose

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JUSTISMINISTERENS

forslag om å oppheve forbud mot hypnose i straffesaker er dårlig fundamentert og bygger på myter om hypnose. Dette henger sammen med at hypnose ikke kan få frem pålitelige fakta opplysninger i en straffesak. Hypnose er faktisk et så sterkt påvirkningsmiddel at de som kan gå i dyp transe kan påvirkes til å tro på nesten hva som helst.

Siden Frans Mesmer (1734-1815) lanserte sine teorier om dyrisk magnetisme har hypnose vært forbundet med en mann i tryllekappe og bestefarklokke. Myten om hypnose lever i beste velgående når enkelte tror at hypnose kan trylle frem opplysninger. Denne myten bygger på troen om at hypnose har en magisk virkning, og kan frigjøre ubevisste evner som for eksempel (at alle har) en fotografisk hukommelse. Forskning som er gjort både på hypnose og hukommelse tilbakeviser disse mytene.

HVA ER HYPNOSE?

Det finnes mange ulike teorier om hypnose, men det er allment akseptert at hypnose er en metode for å fremkalle en transetilstand. En transetilstand er en fokusert og avgrenset oppmerksomhetstilstand. I dagliglivet opplever mennesker mange ulike transetilstander, som å bli oppslukt av en god bok eller film. Meditasjon er også en metode for å fremskaffe en transetilstand. Det unike med hypnose og selvhypnose er at den bygger på vestlige tradisjoner og vitenskapelig forskning og vi vet mye om mulighetene og begrensningen med metoden.

I dag vet forskere at ca. 10 % av befolkningen er relativt lett å hypnotisere. Dette benytter underholdnings artister som Torgrim Holte og Paul McKenna seg av når de skal lage show. De velger ut de menneskene som er lettest å hypnotisere og får dem til å gjøre tilsynelatende utrolige ting. Men det disse menneskene gjør er ikke så utrolig når du ser det i lys av at de representerer et fåtall av befolkningen som har lett for å følge suggesjoner. Med andre ord: Ikke alle lar seg hypnotisere og evnen til å gå i en hypnotisk transe varierer mellom individene. Det er en myte å tro at alle mennesker kan hypnotiseres for å huske ting som et bilnummer, fargen på en bil, hvem som var tilstede og så videre. Men hva med de 10 % som egner seg godt for dype transer, vil de kunne kaste nytt lys på straffesaker?

SVARET PÅ DETTE

spørsmålet er nei. Selv om et menneske er blant de 10% kan ikke hypnose få frem opplysninger som er troverdige i en straffesak. Årsaken er hvordan mennesker oppfatter en situasjon og lagrer minner. Forskning viser at mennesker svært ofte oppfatter det de tror de skal oppfatte, og derfor kan vitneutsagn være meget tvilsomme. Moderne forskning viser at hukommelsen vår ikke er en pålitelig kilde fordi vi ikke lagrer minnene våre som et fotografi eller på en harddisk. Minnene våre er lagret i et nevrologisk nettverk i hjernen. Dette er et biologisk lagringsmedium som blir påvirket av miljøet og av biokjemiske prosesser i hjernen. Hver gang vi husker noe blir selve minnet rekonstruert i hjernen vår og dermed litt endret. Over tid kan det opprinnelige minnet bli veldig endret og ofte dramatisert. Et godt norsk uttrykk for dette fenomenet er at én fjær blir til ti høns. Det er mange feilkilder når et menneske skal forklare hva de har sett og opplevd, og hypnose er ingen metode for å fjerne disse feilkildene.

I følge nyhetene sier Per og Veronica Orderud at de er villige til å la seg hypnotisere, men vi spør: Til hvilket formål? Hvis formålet er at de skal bevise sin uskyld må vi nok skuffe både dem og advokatene som tror at dette er mulig. Det er ingen sak å lure en dreven hypnotisør til å tro at vedkommende er i en dyp transe. I tillegg til dette står fortsatt problemet med hvordan mennesker lagrer minner. Det kan være mulig at Per og Veronica er skyldige men har forvrengt sine minner slik at de oppriktig tror de er uskyldig. Dette er teoretisk mulig og da vil hypnose kun i beste fall vise at de selv er overbevisst om sin egen uskyld.

UNDER TRANSE

blir menneskets tanker, følelser og forestillinger ledet av en hypnotisør. I en slik situasjon oppstår en tett og tillitsfull relasjon der hypnotisøren påvirker vedkommende på det ubeviste plan. FBI har konkludert med at hypnose er en dårlig metode for å avklare sannheten i en straffesak. Hypnotisørens forventninger påvirker den som blir hypnotisert. Disse forventningene kan lett forvrenge faktaopplysninger og til og med skape falske minner. Det er umulig å unngå slike prosesser i en hypnotisk situasjon og derfor må alt som kommer frem under en hypnotisk seanse taes med en klype salt. Så hva kan hypnose egentlig brukes til?

Hypnose blir brukt i behandling av ulike psykiske lidelser som angst, depresjon, søvnløshet og så videre. Den er en effektiv metode i behandling og et kraftig verktøy. En psykolog har en lang utdannelse bak seg der en blant annet lærer om mulige fallgruver i terapi. Derfor er de fleste psykologer ikke så veldig opptatt av hva som faktisk har skjedd i fortiden. I behandlingen er vi opptatt av å ikke skape falske, negative minner. Slike falske negative minner kan skade vedkommende og eventuelt familien. I USA viser det seg i den senere tid at mange av de som mener de har blitt utsatt for seksuelle overgrep i realiteten har fått implantert falske minner. Dette er tragisk og har skapt mye smerte. Bearbeidelse av vonde minner fra fortiden krever innsikt og forståelse i menneskesinnet for å få et vellykket resultat. Det er viktig å huske at et vondt minne (selv om det er et falskt minne) må bearbeides på samme måte som et virkelig minne. Hypnose kan ikke brukes for å avsløre faktiske hendelser fra fortiden, men egner seg meget godt for å bearbeide alle typer vonde minner.

DET ER POPULÆRT

å se hypnose på fjernsyn. Hypnose er uten tvil underholdende, men det reiser seg en del etiske spørsmål rundt slik underholdning. Vi har sett at underholdningsartister ofte spiller på frykt og andre sterke emosjoner for å skape moro. Dette kan sette sine spor i den som ble hypnotisert i lang tid etter at tv showet er ferdig, og kan i verste fall utløse negative psykiske reaksjoner. I vår private praksis har vi behandlet slike tilfeller.

Selvhypnose og hypnose brukes også blant annet til smertelindring, selvutvikling, stressmestring og prestasjonsfremheving. Mange idrettsutøvere bruker blant annet selvhypnose for å kunne yte mer. Hypnose kan hjelpe med å bryte negative mønstre og fremme innlæring av nye mønstre. Derfor er den en populær og effektiv metode for selvutvikling og idrettsprestasjoner.

Å endre lovgivningen for bruken av hypnosen i straffesaker har ingen hensikt. En generell oppmykning av loven om hvem som kan praktisere hypnose er heller ikke uproblematisk. Vi mener at loven må stå som den er. Politikere burde i fremtiden basere forslag til lovendring på fakta og ikke myter om hypnose.