Fakta om Israel

Kan noen i fullt alvor hevde at Israel med vilje skader uskyldige palestinere?

ISRAEL: Sorgtynget over nyhetene om de mange drepte sivile i Beit Hanoun, kunne jeg ikke hjelpe for å minnes Israels tidligere statsminister, Golda Meirs kloke ord fra fire tiår tilbake: «Vi kan tilgi araberne for å drepe våre barn, men vi kan ikke tilgi dem for å tvinge oss til å drepe deres. Israel vil ha fred med araberne først når de elsker sine barn mer enn de hater våre».Det som nylig hendte i Beit Hanoun var en forferdelig tragedie. Ethvert anstendig menneske vet det. Israels ledere har gitt uttrykk for sin dype beklagelse for det. Imidlertid, ifølge Dagbladets Yngvil Mortensen og Finn Graff (12/11/06), var Beit Hanoun ikke et enestående tilfelle, eller en del av Israels forvarskrig mot palestinsk terror, men heller en demonstrasjon av den påståtte ikke-diskriminerende måten Israel angriper palestinerne på.

DESVERRE SYNES DET som om Dagbladet velger en forenklet måte å beskrive en komplisert konflikt på, der den ene siden stilles ansvarlig for alt som er galt, mens de andre parter er unntatt fra ethvert ansvar. Kan noen i fullt alvor hevde at Israel med vilje skader uskyldige palestinere? Selv den mest forvridde mediadekning og palestinske propaganda, som beskylder Israel for alt, kan ikke forklare hva Israel kunne vinne på det.Her er ni fakta som er oversett av Dagbladet: Både libanesere og palestinere har hovedsakelig hatt sivile israelere som mål. Intet kan være mer forskjellig når man vurderer Israels hensikter og forsvarsstyrkenes operasjoner: Vi prøver å ramme terrorister og samtidig unngå å ramme uskyldige sivile. Krigen mot terror er en ny type global krigføring: Terrorister har ingen respekt for krigens regler, og de skjuler seg blant sivile når de forbereder selvmordsbombing eller andre angrep på sine mål. Disse målene kan omfatte fredselskende og demokratisk land som må utkjempe en fryktelig krig som synes umulig. Slik er det når terrorister er kledd i sivile klær og kynisk bruker menneskeskjold, slik det skjedde i Beit Hanoun. Israel trakk seg helt ut av Libanon (i 2000) og Gaza (2005) og forventer at disse folkene slutter å anvende terror for fred. Imidlertid, i stedet for å nyte godt av fredelige grenser, har Israel vært konstant angrepet av to terrorgrupper - Hizbollah og Hamas - som ikke blir lagt bånd på av sine respektive regjeringer. Disse kjeltringene - som har forpliktet seg til å ødelegge Israel, og er støttet av Iran og Syria - fortsatte med sine angrep inntil i sommer da tilbakeholdenhet ble umulig for Israel. Etter ovenfor nevnte tilbaketrekninger, mens Hizbollah forberedte sitt sommerangrep, har Hamas smuglet følgende inn i Gaza: 33 tonn militære høyeksplosiver, 20 000 militærrifler, 6 mill. patroner, 38 langdistanse artilleriraketter, 12 anti-fly raketter, 95 anti-tank rakettutskytningsutstyr, 410 anti-tank granater, 20 presisjonsledede anti-tank prosjektiler, og rundt 60 millioner dollar. Hvem finansierer alt dette og hvordan? Synes ikke den palestinske påstand om en humanitær krise i Gaza å være kynisk når de bruker så mye penger på terror? Israel har like mye rett som ethvert annet land til å forsvare seg mot palestinsk terror, terror som har krevd mer enn 1000 israelske liv siden år 2000. Israels sørlige byer er bombet med 1000 Kassam raketter siden januar 2006. Hvilket land i verden ville finne seg i det? Selv om Dagbladet forsøker å bagatellisere både den palestinske trussel og de israelske lidelser, har disse rakettene siden 2001 drept 11 sivile - blant dem småbarn, kvinner og eldre - og såret mer enn ett hundre. For ikke å nevne de konstante traumene til tusener av israelere som lenge har vært tvunget til å leve under daglig Kassam-trussel. En Kassam rakett veier 100 kg og har en rekkevidde på over 100 km. Når man sammenligner voldsbruken i både Gaza og Libanon nylig, med andre konflikter (Darfur, Irak, Kongo, Sri-Lanka), er antall skader på uskyldige, noe som alltid er sterkt beklagelig, relativt lavt. Grunnen til det er Israels ekstreme anstrengelser for å unngå å skade uskyldige sivile. Dessverre er det ikke alltid tilstrekkelig, spesielt når sivile ignorerer forsvarsstyrkenes varsler om evakuering i forkant av operasjonene eller når terrorister med vilje skyter mens de er omgitt av sivile.

BØR VI IKKE DA alle spørre Dagbladet: 1. HVIS Israel har forlatt Gaza og statsminister Olmert vant valgene ved å love israelske velgere en ny tilbaketrekning, MEN til tross for det fortsetter palestinerne å skyte granater, smugle våpen inn i Gaza, kidnappe en israelsk soldat på Israels territiorium, og på den måten tvinger forsvarsstyrkene til å stoppe dem, HVORFOR reflekterer ikke Dagbladets dekning dette hendelsesforløpet på en rettferdig måte? 2. Dagbladet siterer menneskerettighets-organisasjonen B,Tselems påstand om at halvparten av palestinerne som ble drept av Israels sikkerhetsstyrker var sivile, MEN GLEMMER B,Tselems egen innrømmelse at «betegnelsen sivil... ikke er ensbetydende... med at personen var uskyldig...». HVORFOR DENNE FORGLEMMELSEN? 3. Kan vi forvente at Yngvil Mortensen i tillegg til bare Gaza også dekker Kassamrakettenes utskytningsramper og deres nedslagsfelt i israelske Negev? Vet hun hvem Faina Slutzker (57) og Ya\'akov Ya\'akobov (43) var? Svar: Disse to ble drept av Hamas «ufarlige» Kassamraketter de to siste ukene.

ISRAEL HAR BEVIST sin vilje til å slutte fred med tidligere fiender, ved å undertegne fredsavtaler og yte krevende innrømmelser overfor Egypt og Jordan så snart de valgte fredsslutning fremfor krig. Lignende avtaler med Palestinerne ble dessverre brutt gjentatte ganger av dem. Israel gikk enda lenger og gjorde et betydelig skritt fremover mot fred - endog uten en palestinsk partner (!) - da vi evakuerte både soldater og nybyggere fra Gaza-stripen.Palestinerne vil alltid bli ønsket velkommen til fredsforhandlinger som resten av våre naboer. Men de må slutte med terror, anerkjenne Israels rett til å eksistere og forplikte seg til fredsavtaler som den siste våpenhvilen, uten å misbruke den til å forberede neste runde med terror. Dette er ikke bare Israels rimelige krav, men også det internasjonale samfunnets rettferdige grunnlag for ethvert samarbeid med Hamasregjeringen.

TIL VI KOMMER så langt, har vi ikke alle grunn til å forvente at Dagbladets dekning av Midtøsten bringer oss hele historien i dens fulle sammenheng?