Fakta om menn

MANNSROLLEN: Hvor kommer de fra, alle «fakta» om menn som presenteres i media? Finner man disse «fakta» igjen i statistikk? Kan man for eksempel gå til statistisk sentralbyrå og sjekke hvor mange prosent av norske menn som er fremmedgjorte for samfunnet? Er det riktig som Unn Conradi Andersen skriver i Dagbladet 10.8 at menn mener at «samfunnet er kvinnene», og at menn «er redde for å falle»? Er det en slags epidemi blant menn? Hvis man skulle finne på å sammenlikne med kvinner, er det slik at norske menn er undersøkt av epidemiologer i befolkningsundersøkelser og funnet emosjonelt umodne sammenliknet med norske kvinner, slik noen mener?

I begynnelsen av kjønnskampen ble mannen beskrevet som patriarkalsk. De fleste av oss hadde kjennskap til den type menn, selv om ikke vi hadde kontakt med så mange. Så ble mannen til overgriper og voldsmann. Dette ble vanskeligere å svelge, men alle var i det minste kjent med at voldelige ekteskap fantes og så positivt på krisesentre og andre tiltak. Men var vi alle potensielle voldsmenn og overgripere? Hvem hadde i så fall målt det? Kanskje var det de samme som under headingen «Test sjefen din», hadde målt at ca. 30 % av norske sjefer var psykopater. Selv om store befolkningsundersøkelser har vist at noe slikt som 1% av befolkningen faller inn under denne kategorien (antisosial personlighetsforstyrrelse), og at svært mange av dem befinner seg bak murene.

Disse virkelighetsbeskrivelsene viser til kvinnen som offer, noe som definitivt er et fakta i konkrete saker. I følge Barne og Likestilingsdepartementet har 1 av 12 kvinner opplevd å bli utsatt for grov vold fra en partner. Hver fjerde kvinne og hver femte mann har vært i forhold der det forekommer vold eller trusler om vold. Men hvordan er det for kvinner å defineres som ofre hvis de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen? Når det gjelder kriminalitet eller vold i innvandrergrupper har man i media heldigvis vært varsomme med å trekke konklusjoner av typen: Alle er potensielle... Da kalles det diskriminering.

Den nye trenden er å definere mannen som stakkarslig. Kanskje er det en måte å devaluere menn på uten selv å havne i offerrollen. Dette kalles maktstrategi i «læreboka»! Med en forvirret stakkar som motpart blir jo kvinnen den oppegående klippen, ikke ulik patriarkens selvforståelse. Han er umoden, finner ikke sin rolle som mann, er skoletaper eller som Conradi Andersen siterer, «han er redd for å falle». Jeg spurte min sønns venn på 16 hva han synes om problemstillingen. Svaret var skremmende; «Jeg har lest det så ofte at jeg trodde det var sånn.»

Det er mange interessante betraktninger i artikkelen hennes: Mannlighet må oppnåes, presteres i konkurranse med andre menn, menn er redde for å miste grepet. Fra mitt virke som terapeut kan jeg absolutt bekrefte at dette er temaer for noen menn. Overgangen til voksenrollen, – til ektemann eller farsrollen, kanskje med dårlige rollemodeller i ryggen. Men preger dette de fleste av dagens menn? Hvis vi igjen tillater oss å sammenlikne med kvinnene – i min praksis går nøyaktig de samme problemene igjen hos noen kvinner. De er redde for ikke være kvinne nok, sammenlikner seg og konkurrerer med venninner, gjør ting de angrer på for å hevde seg på «kjønnsmarkedet», er redde for å «falle», det vil si gjennomskues på at de ikke strekker til, ikke får orgasmer, ikke får barn, ikke får til å kombinere alle rollene de selv krever å fikse til fullkommenhet. Er det et tegn på modenhet blant unge norske kvinner når de i undersøkelser uttaler at deres fremste interesse i livet er shopping? Er det tegn på trygghet på egen femininitet når en av to kvinner vil skjønnhetsopereres? (Dagbladet 12/8).

Det vises i Dagbladet til forskning om at gutter som vokser opp med mor alene blir mer bevisste og omsorgsfulle. Det hadde vært interessant å prøve ut hypotesen blant store deler av USAs sorte befolkning der mer enn 50% av guttebarn vokser opp uten fedre. I det amerikanske samfunnet sees dette som et stort problem og er en delforklaring på hvorfor en stor andel involveres i vold og kriminalitet.

Så er det vel bare å vente på diagnosen. «Stakkarslig», «mannsgris», «latterlig», «kunnskapsløs» eller kanskje «sutrekopp»? Kanskje flere enn noen prosent av norske menn snart kjenner seg igjen i denne Dagbladets siste diagnose av menn, nå utdelt til mannspanelet på lederplass: «Menn som sutrer.»