Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

SSB og Statistikklovutvalget:

Fakta på tre bokstaver. Inntil videre

I dag får Siv Jensen formelt refs for opptredenen i SSB-saken. Det betyr ikke at saken er over. Politikerne må nå beskytte SSB mot seg selv, skriver Andreas Økland.

Kommentar

Da det stormet som verst rundt Sylvi Listhaugs avgang uka før påske, havnet det meste annet i skyggen. Samme dag som den tidligere justisministeren valgte å trekke seg, avleverte for eksempel kontroll- og konstitusjonskomiteen sin innstilling i den mye omtalte «SSB-saken».

Komiteens flertall valgte å innstille på refs av finansminister Siv Jensen. Den får hun når Stortinget ferdigbehandler saken i dag.

Sagaen om SSB er derimot ikke over med det. Fortsatt er byrået på jakt etter en ny direktør. Konstituert direktør Birger Vikøren annonserte denne uka at han returnerer til Norges Bank så fort Finansdepartementet har funnet hans arvtaker.

Men enda viktigere: Samme uke som kontrollkomiteen avla sin innstilling, overleverte det såkalte Statistikklovutvalget sin utredning til finansministeren.

Utvalget, tidligere best kjent som Siv Jensens fikenblad i striden med Christine Meyer, har siden høsten 2016 jobbet med å utrede en revidering av dagens statistikklov av 1989. Gjennomgangen er på tide. Siden 1989 har vi fått både EØS-avtalen og et mer omfattende europeisk statistikksamarbeid, som har gjort revidering nødvendig.

Men flere ting har endret seg siden 1989. Ikke minst har offentligheten utviklet seg, og folks mediebruk er mer fragmentert. Politikere og andre i både inn- og utland operere stadig oftere med egne fakta og egne tolkninger. I dette virvaret er demokratiet avhengig av felles plattformer og enighet om faktagrunnlaget. Der står SSB i en særstilling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I kryssordspørsmål som vil ha fakta på tre bokstaver, er SSB fortsatt svaret.

Akkurat dette, hvordan SSB skal beholde stillingen som en troverdig påle i et fragmentert faktalandskap, burde fått mer plass da utvalget skulle foreslå en statistikklov for i dag.

Utvalgets rapport ville i så fall vært et viktig bidrag til å lege sårene etter fjorårets strid, og sikre byrået mot tilsvarende framtidige dragkamper.

For det som i fjor skapte strid, hvilken makt statistikkbyrået og dets administrerende direktør skal ha over egne prioriteringer, påvirker også SSBs troverdighet og rolle som faktaleverandør. For å snu på det, kan man forestille seg hva det ville gjort med SSBs troverdighet om det var SVeren Kristin Halvorsen som hadde fått refsen Stortinget i dag gir Siv Jensen.

Istedenfor er utvalgets tilnærming stram. En får heller inntrykk av at striden har dyttet det i retning av å utrede hva som er Finansdepartementets handlingsrom, heller enn å fastsette hvilket det ikke bør ha. Særlig tydelig blir det i vurderingen av forskningsvirksomheten.

Utvalgets unnfallenhet bør likevel ikke bli en unnskyldning for politikerne. Det var de som satte i gang fjorårets uheldige prosess, og det er nå blitt deres oppgave å sørge for at en ny statistikklov og tilhørende forskrift sørger for at den uheldige innblandingen ikke gjentar seg.

Det felleseuropeiske regelverket setter rammene for den faglige uavhengigheten, men ikke grensene. Derfor finnes det mange måter uavhengigheten kan styrkes på, også utover det som ligger i utvalgets rapport.

Mest nærliggende vil det være å legge begrensninger på hva eksterne kan bestille av statistikk og analyse av SSB, og hvilken makt over SSBs valg av metoder bestillerne skal ha. Dette er blitt behørig omtalt, i media og i Stortingets høring.

Makroøkonomiske beregninger bestilt av Arbeiderpartiet og Frps stortingsgrupper skal blant annet ha fått ekspedisjonssjef Amund Holmsen i Finansdepartementet til å uttale at SSB lånte sitt varemerke til noe som var «helt vilt».

Slike utlån av SSBs varemerke bør ikke fortsette. Økonomiske modeller er ikke fasitmaskiner, men framskaffer prognoser og framskrivninger som kan være med på å fortelle historier. Når de også brukes til å fortelle eventyrfortellinger, svekkes troverdigheten.

Her må SSB bli flinkere til å takke nei, men politikerne må også gjør det enklere å si nei. SSB skal ikke måtte forberede seg på kommunikasjonskrig med ulike stortingsgrupper hver gang de med god grunn takker nei til et oppdrag.

En mulighet er å øke grunnbevilgningen. Da vil byrået i større grad stå på egne bein. I Nederland er den for eksempel 80 prosent av finansieringen for deres byrå CPB. En annen er å seriøst vurdere å flytte eierskapet til et departement som ikke også er hovedkunde, eller til Stortinget, etter modell av Storbritannia.

Sammen med blant annet økt fokus på fagfellevurdering, er dette steg på veien som vil sikre økt troverdighet for både forskning og statistikk. Det trengs. Fjorårets batalje påførte Statistisk sentralbyrås troverdighet en betydelig skramme.

I dag får finansminister Siv Jensen sin velfortjente smekk på lanken. Nå er det politikernes oppgave å sammen rydde opp. Den jobben gjorde dessverre ikke Statistikklovutvalget for dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook