Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Den norske kirke

Faktafeil og uforståelig bruk av tall

Dagbladet feilinformerer om Den norske kirke og medlemmenes tro. Kirken tar gjerne kritikk, men det må skje på korrekt grunnlag.

VANSKELIG MÅLBAR: Tro er en vanskelig måleenhet. Enkle, men tvetydige kategorier fanger ikke opp kompleksiteten i dette, skriver innsenderne. Bilde fra Nidarosdomen 10. mai da Olav Fykse Tveit ble vigslet til preses og biskop med tilsynsområde i Nidaros. 
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
VANSKELIG MÅLBAR: Tro er en vanskelig måleenhet. Enkle, men tvetydige kategorier fanger ikke opp kompleksiteten i dette, skriver innsenderne. Bilde fra Nidarosdomen 10. mai da Olav Fykse Tveit ble vigslet til preses og biskop med tilsynsområde i Nidaros. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Marit Halvorsen Hougsnæs
Marit Halvorsen Hougsnæs Vis mer

lederplass i Dagbladet 10. juni omtales Den norske kirke som en «hybrid-kirke» som «står på vaklende føtter». Det er fint at kirken diskuteres, men det må skje på korrekt grunnlag, og Dagbladet baserer sitt resonnement på faktafeil og uforståelig bruk av tall.

Kristin Gunleiksrud Raaum
Kristin Gunleiksrud Raaum Vis mer

Den første faktafeilen er at «staten lønner og har arbeidsgiveransvar for biskoper, prester og andre i kirkelige stillinger».

Den norske kirke (ved Kirkerådet) fikk overført arbeidsgiveransvaret for prester, proster, biskoper og andre ansatte i bispedømmeråd og sentraladministrasjon, 1. januar 2017, som siste ledd av frikoblingsprosessen som startet med kirkeforliket på Stortinget i 2008. De kirkeansatte som tidligere jobbet i kommunene ble overdratt til de kirkelige fellesrådene 1. januar 1997, mens kateketene ble overdratt fra staten til fellesrådene i år 2000.

Den andre faktafeilen er at tilskuddene til Den norske kirke er knyttet til medlemstall. Det er tilskuddene til de andre tros- og livssynssamfunnene som er knyttet til medlemstall, uavhengig av behov og aktivitet. Den norske kirke må derimot dokumentere virksomheten sin og de konkrete behovene i årlige søknader til stat og kommune.

Dagbladet hevder at «ikke-kristne (er) den største gruppa innenfor Den norske kirke», med henvisning til at 31,4 prosent karakteriserer seg som «personlig kristen» og 26,4 prosent som «kristen» (valgundersøkelse utført av KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning). Det framgår ikke av lederen hvorfor de som kaller seg «kristne» ikke lenger regnes som kristne når tallene summeres opp.

Tro er en vanskelig måleenhet. Enkle, men tvetydige kategorier fanger ikke opp kompleksiteten i dette (forskjellen mellom «kristen» og «personlig kristen» er for eksempel ikke åpenbar). I en undersøkelse utført for Kirkerådet i fjor ble spørsmål om tro og kirketilhørighet, stilt på en måte som åpnet for flere nyanser. Det ga et annet bilde av medlemsmassen:

De som er avvisende til tro, og besøker sjelden eller aldri: 24 prosent

De som er åpne for tro, og/eller besøker kirken flere ganger i året: 54 prosent

De som er troende og besøker kirken ofte: 22 prosent.

Både disse tallene og KIFOs tall forteller oss at mennesker som kjenner tilhørighet til tro og kirke, utgjør flertallet av medlemmene i Den norske kirke. Som altså står på egne bein som demokratisk organisasjon og arbeidsgiver, nasjonalt og lokalt, og som i likhet med andre tros- og livssynssamfunn og mange andre gode formål, får mesteparten av sine midler fra stat og kommune.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!