Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Faktafiksjoner

«Nærmest hjertet» er ei bok som faller mellom to stoler. Den er verken vitenskapelig eller skjønnlitterær, men heller en «tro meg på mitt ord-historie», og derfor sjangermessig problematisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bakteppet er Russlands overgang til Sovjetsamveldet, en epoke som virket direkte og tragisk inn på mange intellektuelle og kunstnere. Boris Pasternak og Marina Tsvetajeva led under Stalins forfølgelsesprosesser, Rainer Maria Rilke led indirekte gjennom sitt avstandsvennskap med de to (og gjennom sin kjærlighet til Russland). Disse tre er hovedpersonene i «Nærmest hjertet», og vi hører om den gjensidige beundringen og respekten de utviklet for hverandres lyrikk. De møttes sjelden, men utvekslet lidenskapelige brev.

Medfølelse

Bjørg Vindsetmo er eksistensielt orientert og personlig fascinert av historien hun forteller. Hun viser medfølelse med de ulykkelige poetene gjennom revolusjon, krig og sykdom, og gjenforteller livene deres med et romantisk-idealistisk stilleie som hun tydelig har lånt fra brevvekslingen poetene imellom. Hun bruker kildematerialet (hovedsakelig brev) ganske fritt, og skriver med et blottet temperament.

Hybridsjanger

Vindsetmo benytter en problematisk hybridsjanger. Hun sier i forordet at hun ikke vil tynge leseren med fotnoter og detaljerte kildehenvisninger. Jeg for min del ville hatt et større utbytte av grundigere redegjørelser for kildene. Det behøver ikke å bli en vitenskapelig avhandling av den grunn. Påstander om og tolkninger av poetenes følelsesliv blir ikke annet enn spekulasjoner. For at en slik populærsjanger skal bli tatt alvorlig, bør den redegjøre grundig for kildematerialet sitt.

Å lese om Russlands avantgardistiske strømninger og intellektuelles situasjon under Stalin er likevel svært engasjerende, og særlig er historien om Tsvetajevas tragiske liv sterk kost. Hvis vi velger å tro på den.

Hele Norges coronakart