- OPPSIKTSVEKKENDE: Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren har testet en rekke norske politikeres personlighet for Dagbladet gjennom den anerkjente personlighetstesten «Big Five». Siv Jensen var den eneste partilederen som sa ja til å ta testen. Senere i dag kan du se Kjell Ingolf Ropstad bli konfronter... Vis mer

Big Five:

Faktor I: Ekstraversjon, Styrke

Les om den første av de fem faktorene i personlighetstesten «Big Five».

Meninger

Spaltist

Rolf Marvin Bøe Lindgren

er psykolog, og har også studert informatikk og kunstig intelligens. Han har brukt sin spesialkunnskap hyppig i mediene, senest i podcasten om personlighetstesten Big five.

Siste publiserte innlegg

Det ble sagt om Wenche Foss - at når man var i samme fly som henne, så visste man det – helt uavhengig av hvor man satt i flyet i forhold til henne.

Noen mennesker er rett og slett slik at de gjør seg lagt merke til. De eier rommet de går inn i. De har en slags aura av at de skal være med. Noen er opptatt av å gjøre ting sammen med mennesker og å oppnå resultater eller ha det moro sammen med dem. Disse kaller vi gjerne utadvendte. Noen er mer opptatt av å oppnå resultater på egen hånd, og samhandler kanskje helst med mennesker når de har behov for det. Disse kaller vi gjerne energiske.

Andre mennesker er mer kresne på når de vil være med. De viser seg fram når det er nødvendig eller helst ikke. De tar styring hvis de føler de har noe å bidra med, eller hvis ingen andre vil. De snakker når de har noe å si, eller lar andre snakke for dem.

Mens de mest ekstraverte får noe igjen for det å være sammen med mennesker rent generelt, er de minst ekstraverte langt mer kresne. Det spiller mye større rolle for dem hvem de omgås. Å være sosial kan føles helt bortkastet hvis de ikke er sammen med mennesker som de føler gir dem noe. En lite ekstravert person som har funnet sitt miljø, vil kunne tas for å være ekstravert fordi vedkommende kan finne på å bruke langt mer tid sammen med disse menneskene enn det personligheten i utgangspunktet ville tilsi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi kjenner alle de svært ekstraverte – de gjør seg bemerket og de blir lagt merke til. De lite ekstraverte er mer mystiske.

For det å være lite ekstravert er ikke det samme som å være folkesky, sjenert, eller innadvendt. De lite ekstraverte kan være de beste kursledere og foredragsholderne. Spøkefullt sier vi at det henger sammen med at de ikke først og fremst er motivert av å høre sin egen stemme. Mer realistisk er det nok at i og med at de lite ekstraverte er kresne på hva de vil bruke energi på, er de mer omhyggelige med å arbeide med ting som interesserer dem.

Begrepet ekstraversjon, slik det brukes i dag, kan dateres til 8. september 1913. Det stammer fra da Carl Gustav Jung hadde røket uklar med Sigmund Freud, og Jung skulle holde sin siste tale som president for den internasjonale psykoanalytiske forening i Wien. Han var ennå ikke kastet ut av foreningen, men visste det kom til å skje.

Han brukte lang tid på å begynne med å forklare hvordan det finnes to mennesketyper, introverte og ekstraverte, og hvordan de oppfatter verden forskjellig. Avslutningsvis bemerket han at dette kunne forklare konflikten mellom Freud, på den ene siden, og blant andre Jung og Alfred Adler på den andre siden: De var opptatt av forskjellige sider ved klientens tilstander, fordi Freud var ekstravert, mens Adler og Jung var introverte.

Han avsluttet med å si at det må utvikles separate terapier for introverte og ekstraverte. Denne måten å beskrive mennesker på, og denne måten å se konflikter på, slo veldig raskt an, og det tok mindre enn et år før de første personlighetstestene for å måle forskjellene, kom.

Så hvorfor skriver jeg om de lite og mye ekstraverte, heller enn om introverte og ekstraverte? Fordi det har skjedd ting siden 1913. Introversjon er ikke, ut fra hva uttrykket beskriver, det motsatte av ekstraversjon slik det, etter over hundre års forskning, forstås innenfor rammene av Big Five. Introverte går inn i seg selv, de grubler og holder seg unna folk, og noen av de lite ekstraverte er introverte, men slett ikke alle. Og mens introvert nok betyr det samme som innadvendt, betyr ikke ekstravert, slik begrepet forstås innenfor rammene av Big Five, det samme som utadvendt. Både introversjon og ekstraversjon kan beskrives ut fra Big Five , men da som kombinasjoner av trekk.

Det finnes en rekke vitenskapelige studier nå, som viser at det er sammenheng mellom hjernekjemi og hvor ekstravert man er. Et av problemene med forskningen er at det ikke nødvendigvis er enighet om hva ekstraversjon er - og slett ikke hva introversjon er. Forskningen viser helt tydelig at det er hjernekjemi involvert, men man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om nøyaktig hvordan.

Noe som er ganske sikkert, er at mye ekstraverte blir mer motivert av umiddelbare, ytre stimuli enn det lite ekstraverte blir, og at dette har å gjøre med forskjeller i måten nevrotransmitteren dopamin påvirker hjernen. En hypotese er at det må mer til for at de mye ekstraverte skal kjenne at de lever. Det er derfor det hovedsakelig er de mye ekstraverte som driver med basehopping og rafting. De mye ekstraverte virker mer entusiastiske fordi de så lett reagerer på belønning.

De mye ekstraverte blir gjerne sett opp til. Av 8233 stillingsannonser på finn.no, ble det spurt etter «utadvendt» i 769 av dem - eller 10 prosent. Til sammenligning ble ordene «ryddig» og «intelligent», som er langt mer relevant hvis man skal ha noen som leverer, brukt i henholdsvis 6 prosent og 0,1 prosent av annonsene.

Vi ser opp til de som lett blir fornøyd, som lett viser godvilje, som lett viser humor. Og det er klart, de mye ekstraverte som også er sosiale, får en del gratis. De fungerer ofte godt sosialt fordi de får mye sosial trening. De blir oftere forfremmet til lederstillinger (enten de er den beste kandidaten eller ikke) fordi de blir lagt merke til. De kan være så kjappe i bevegelsen at de går glipp av detaljer. De kan vegre seg mot å gå i dybden også når det er svært nødvendig.

Er du lite ekstravert, er du i større grad overlatt til deg selv når det gjelder å få de egenskapene som de ekstraverte i større grad får gratis. Trøsten kan være at det skal ikke nødvendigvis så mye til. Lite ekstraverte trives best med fordypning, og blant få mennesker. Arbeidslivet foretrekker mennesker som er synlige, forutsigbare, og leverer. Finn noen få arenaer hvor du er lett synlig. Lær deg å leve med at det å levere kvalitet sjelden er så viktig som å levere i tide.

Hovedregelen er denne: Spill på styrkene dine. Finn oppgaver som passer deg, og hvor det å oppføre deg uvant, er noe du ikke må gjøre for ofte.

Det kan være stor forskjell på de mye og lite ekstraverte - og det selv om det bare er snakk om grader av måter å være på. Litt på samme måte som at kulde bare er fravær av varme, men likevel kan det være stor forskjell mellom sommer og vinter.

De mye ekstraverte tar gjerne ledelsen, de er ofte lette å motivere, de foretrekker å holde på med oppgaver som krever lite fordypning, de vil være med der det skjer. De lite ekstraverte er mer tilbakeholdne og reserverte, de foretrekker å holde på med oppgaver som krever fordypning, og de vil være med der det skjer først og fremst hvis det som skjer, interesserer dem.

De fleste er midt i mellom. Det som er vanlig, er å ville være med på ting som er interessant eller ting som venner er med på. Å ta ledelsen hvis ingen andre vil eller hvis man får noe igjen for det. Å vise glede, varme og entusiasme relativt lett, men mest når det er dypt følt.