FOTO: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
FOTO: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpixVis mer

Big Five:

Faktor II: Varme, omgjengelighet, medmenneskelighet

Les om den andre av de fem faktorene i personlighetstesten «Big Five».

Meninger

Spaltist

Rolf Marvin Bøe Lindgren

er psykolog, og har også studert informatikk og kunstig intelligens. Han har brukt sin spesialkunnskap hyppig i mediene, senest i podcasten om personlighetstesten Big five.

Siste publiserte innlegg

Mor Teresa er kanskje det mest kjente eksempelet på medmenneskelighet. Mennesket som kommer fra en privilegert bakgrunn, men som vier sitt liv til å hjelpe de fattigste av de fattigste.

Noen mennesker er opptatt av verdier, følelser, hvem som skal være med. Disse skårer typisk høyt på denne faktoren. Andre mennesker er mer opptatt av ting, prosesser, hva som skal gjøres. De skårer typisk lavt på denne faktoren.

Sykepleieren som lider med pasienten. Misjonæren som drar til Afrika for å frelse hedningene. Men også geriljakrigeren som sverger en grusom hevn over fienden. Alt dette er eksempler på medmenneskelighet.

Medmenneskelighet dreier seg om i hvor stor grad man er opptatt av, og interessert i, å forholde seg til mennesker. De svært sosiale, som trives best sammen med andre, og som trives best med å jobbe med omsorg eller utvikling av mennesker, skårer typisk høyt her. Men de mindre sosiale, som gjerne da er mer opptatt av de sidene ved verden som ikke er sosiale – typiske eksempler er teknologi, analyse, mekanisk arbeid – skårer gjerne lavt.

Omgjengelighet henger sammen med tolkning og forståelse av følelser. Det betyr at det er en sammenheng mellom både intelligens og sosial teft – det er ikke nok at de strukturene i hjernen som har med følelser å gjøre er godt utviklet. Man må faktisk være intelligent nok til å bruke følelser konstruktivt.

Den forskningen jeg kjenner til, viser ingen enkle sammenhenger mellom biologi og omgjengelighet. For eksempel blir det gjerne antatt at amygdala - en strukturen i det limbiske området som har å gjøre med tolkning av følelser – burde spille en rolle, men den forskningen jeg kjenner til, avviser dette. Omgjengelighet er vist å henge sammen med mange strukturer i hjernen, på komplekse måter.

PERSONLIGHETSTEST: Den unge Høyre-politikeren Henrik Asheim skal snart vikariere i kunnskapsminister-rollen. Bli litt bedre kjent med ham, når han får vite resultatet på en omfattende personlighetstest. Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

Omgjengelighet later til å henge sammen med en kognitiv stil som kalles «field dependence». «Field dependence» er det å ha vanskelig for å se detaljer uavhengig av bakgrunn. De som er «field independent» kan skjære inn til beinet og se bort fra uvesentligheter, mens de som er «field dependent» tar med seg sammenhenger. Lav omgjengelighet henger da sammen med lav «field dependence», og høy omgjengelighet med høy «field dependence».

Det kan for eksempel bety at de som skårer lavt på omgjengelighet kan bli sett på som analytiske eller kritiske, siden de foretrekker å se på hver detalj atskilt og uavhengig. Det kan videre bety at de som skårer høyt på omgjengelighet blir sett på som inkluderende, siden de foretrekker å se på sammenhengen detaljene forekommer i.

Men begge egenskaper kan jo være positive, avhengige av situasjonen. Av og til lønner det seg å skjære gjennom, se hver detalj for seg, og så sette sammen bitene. Sherlock Holmes er jo et slående, om enn overdrevent, eksempel. Av og til lønner det seg å se på helhetene, som f.eks. i sosiale sammenhenger, hvor bakgrunn og nettverk kan være viktig.

I begge ender kan det være problematisk å overdrive, som når den ekstremt analytiske ikke ser skogen for bare trær og glemmer å ta hensyn til omstendigheter. Eller som den ekstremt empatiske sykepleieren, som ikke klarer å ta følelsesmessig avstand fra den lidelsen hun ser på jobb.

Medmenneskelighet handler om interesse og engasjement i andre mennesker. Det er vanlig å se på denne faktoren som sosialt ønskverdig. Det er fint å være et varmt menneske, det er ikke så fint å være et kaldt menneske.

Særlig når jeg tester innen yrker som dreier seg om mennesker (lærer, sykepleier), blir nyheten om lav skår dårlig mottatt. Det er det liten grunn til.

Det er klare sosiale ulemper ved høy skår på denne faktoren. De som skårer høyt, har risiko for å være konfliktsky. Så de kommer dårlig ut i lønnsforhandlinger. De lar seg lett påvirke av andre følelser. Sykepleiere som skårer veldig høyt på omgjengelighet blir utbrente fordi de ikke klarer å holde avstand til lidelsen de opplever.

Det er klare sosiale fordeler ved moderat lav skår på denne faktoren. De som ikke skårer veldig høyt, har lettere for å få det som de vil. Ikke fordi de ikke tar hensyn til andre mennesker, for det gjør de – men de klarer å la være å ta unødvendige hensyn. Det er mange sammenhenger hvor det er kjekt å være litt tøff.

Det er heller ikke slik at de som skårer lavt på omgjengelighet nødvendigvis er lite empatiske. Alle normale mennesker er empatiske. Forskjellen ligger kanskje mer i hvorvidt man bruker empatien sin som en rådgiver eller som en diktator. De som skårer lavt, vil lettere kunne vurdere rasjonelt om det er nødvendig å ta hensyn, enn de som skårer høyt.

Det kan være svært stort forskjell mellom de som skårer høyt og de som skårer lavt på medmenneskelighet. Verdienes og følelsenes verden er veldig forskjellig fra tingenes og prosessenes verden.

De som skårer høyt, motiveres av å ta seg av mennesker, av stille opp, og av å samarbeide med mennesker, og å være del av et fellesskap – lite eller stort. De som skårer lavt, motiveres av å jobbe med ting som er verdinøytralt hva angår moral og religion – maskiner, formler, prosesser.

De fleste er midt i mellom. Det som er vanlig, er å trives med å veksle mellom å få bekreftelse på å være en del av et fellesskap, og det å holde på med de materielle tingene som du som individ er opptatt av – enten de støtter opp om fellesskapet, eller ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook