Douglas Adams skriver i «The Hitch-Hikers’s Guide to the Galaxy» om mennesker som vet hvor de har håndkleet sitt. I den autoriserte biografien om ham, kommer det fram at han fikk idéen da han var på ferie og var den som aldri visste hvor han hadde håndkleet sitt. Han beskriver også deadlines som noe han er svært glad i, han elsker lyden deadlines lager når de farer forbi.

Noen av oss legger ting på riktig plass, lager planer, tar tid til å rydde og organisere – og noen gjør det ikke. De fleste er midt i mellom. De som skårer høyt, er da typisk slike som leverer ting i tide, planlegger for å unngå forsinkelser, sier fra i tide dersom det kan bli forsinkelser, viser selvtillit når det gjelder å få jobben gjort – og de er gjerne ambisiøse.

Samtidig er det forskjell på oppmerksomhetssvikt (altså det å være kronisk rotete, som ADHD), og det å være spontan heller enn strukturert.

Arbeidsgivere vil jo gjerne ha mennesker som er selvgående, og det lønner seg i det korte løp. Men faren hos svært planmessige mennesker ligger i at de kan bli utbrente fordi de legger sjela si i alt de gjør, enten det interesserer dem eller ikke. Det er faktisk viktig, også for planmessige mennesker, at det de holder på med på jobb, stort sett er givende. Ingen slipper unna kjedsomhet, og der har de ryddige flere fortrinn. De planlegger og legger til rette på forhånd, slik at de får så lite av det som mulig.