HEI, JEG ER TILBAKE: Lars Lillo-Stenberg treffer svært godt i at det å være fornøyd og ikke synes synd på en selv, er en kunst som det tar hele livet for noen å lære, mens andre igjen er født med talent, skriver Rolf Marvin Bøe Lindgren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HEI, JEG ER TILBAKE: Lars Lillo-Stenberg treffer svært godt i at det å være fornøyd og ikke synes synd på en selv, er en kunst som det tar hele livet for noen å lære, mens andre igjen er født med talent, skriver Rolf Marvin Bøe Lindgren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Big Five:

Faktor IV: Følelser, følelsesmessig stabilitet, nevrotisisme

Les om den fjerde av de fem faktorene i personlighetstesten «Big Five».

Meninger

Thomas Jefferson klaget i 1816 over hvor mye mennesker hadde fått lide over onder som aldri skjedde. Vi bekymrer oss, vi mennesker, men noen mer enn andre. Hva om det ene skjer? Eller det andre? Lars Lillo-Stenberg treffer svært godt i at det å være fornøyd og ikke synes synd på en selv, er en kunst som det tar hele livet for noen å lære, mens andre igjen er født med talent. Talentet er den vanskelige faktoren – som tradisjonelt kalles nevrotisisme.

Spaltist

Rolf Marvin Bøe Lindgren

er psykolog, og har også studert informatikk og kunstig intelligens. Han har brukt sin spesialkunnskap hyppig i mediene, senest i podcasten om personlighetstesten Big five.

Siste publiserte innlegg

Men da snakker vi ikke om den kliniske diagnosen nevrotisisme, men mer om normal tilbøyelighet til å uroe og bekymre seg.

De som skårer lavt, tar ting på strak arm: De mestrer stress godt, bekymrer seg sjelden unødvendig, er flink til å stå imot fristelser, de ser på fordelene og mulighetene før de ser på ulempene og bekymringene.

For de som skårer høyt, er det motsatt: De tar sorger på forskudd, de bruker lengre tid enn normalt på å komme seg etter en nedtur, de ser på ulempene og bekymringene før de ser på fordelene og mulighetene.

De fire greske temperamentene er svært tidlige beskrivelser av nevrotisisme. Kolerikerne – de hissige, energiske – er typisk høyt nevrotiske, mens flegmatikerne – de rolige, tilbakeholdne – er typisk lavt nevrotiske.

I og med at nevrotisisme henger sammen med velvære, er dette antagelig den personlighetsfaktoren det finnes mest forskning på.

Når mennesker går i terapi, har det alltid noe med følelser å gjøre: De opplever verden som for smertefull, ubehagelig eller skremmende – eller de har vanskelig for å oppleve verden i det hele tatt. Alle har dager hvor verden kjennes grå og trist, men dette er helt vanlig. Det er først når det blir mange slike dager, og de går ut over arbeid og sosialt liv at det blir problematisk.

Dette er den eneste faktoren det er vanlig å ønske å forandre. Det er ingen som tilbyr terapi for å bli mer utadvendt – folk går i terapi for å tøre å omgås folk.

Det er altså normalt å bekymre seg – eller å være ubekymret. Forskning viser at nevrotisisme henger sammen med nivå av serotonin i hjernen, og at forskjeller i det å takle stress og ubehagelige følelser, henger sammen med strukturer i det limbiske området i hjernen – altså der hvor følelser blir behandlet.

Men prefrontal cortex – som regnes å være det området i hjernen som er mest sentralt for resonnering – har forbindelser med det limbiske området. Denne forbindelsen er med på å gjøre det mulig å forholde seg rasjonelt til følelser.

Men denne forbindelsen er ikke nødvendigvis veldig effektiv. Det er derfor det ikke går an å ta seg sammen når følelsene blir for sterke, og man må lære seg det. Noen lærer det lett. Da sier vi at de har talent for det. Andre har vanskelig for det – det har med erfaring og biologi å gjøre.

Nevrotisisme fra Big Five-perspektivet er ikke sykelig. Det betyr altså at mennesker som skårer høyt på denne faktoren godt kan være energiske og sosiale. Da jobber de gjerne med kontroll, inspeksjon, sikkerhet, eller innen andre områder hvor det er en fordel å være oppmerksom på alt som kan gå galt. De kan gjerne være festbremser – men de kan også være underholdende, fordi nevrotikere ofte liker å kunne ting.

Det hjelper på å være forberedt. Der hvor de samvittighetfulle – altså de som skårer høyt på planmessighet – motiveres av gleden over at jobben er gjort og at man er ferdig, motiveres nevrotikeren av frykten for at det kan gå galt. De som skårer høyt på nevrotisime er ofte mer fordomsfulle enn de som skårer lavt.

De som skårer lavt på denne faktoren, kan være behageligere å omgås. En ulempe kan naturligvis være at man blir frustrert over hvor lite de bryr seg – det er en risiko for at de ikke tar tak i problemene før det er for sent.

I parforhold er forskjeller i nevrotisisme ikke nødvendigvis problematisk – den stabile roer ned den nevrotiske, og den nevrotiske passer på at det viktigste blir håndtert først. Men det er nok de som skårer lavt på nevrotisisme som er flinkest, generelt, til å takle parforhold, nettopp fordi de klarer å holde hodet kaldt.

Det er fordeler og ulemper i begge ender av skalaen her også. Det kan lønne seg å ha is i magen, og det kan lønne seg å være på vakt – det avhenger veldig av situasjonen.