SKÅRTE HØYT: Einstein skårte høyt på denne faktoren. Han var ikke bare vitenskapsmann med nesa i ei bok – han spilte fiolin og deltok aktivt i politisk debatt. Foto: NTB scanpix
SKÅRTE HØYT: Einstein skårte høyt på denne faktoren. Han var ikke bare vitenskapsmann med nesa i ei bok – han spilte fiolin og deltok aktivt i politisk debatt. Foto: NTB scanpixVis mer

Big Five:

Faktor V: Kultur, åpenhet for nye erfaringer

Les om den siste av de fem faktorene i personlighetstesten «Big Five».

Meninger

Denne faktoren beskriver forskjellen mellom den jordnære, konservative og tradisjonsbundne, kontra den fremskrittsvennlige, åpne og nysgjerrige. Den som skårer lavt, kan ha en tendens til å trives med at ting får være som de var – eller i det minste at alle endringer skal ha en grunn og være nøye utprøvet. De som skårer høyt, kan tvert imot bli litt utålmodig hvis ting ikke forandrer seg, og gjør de ikke det så, søker de ut og finner i det minste nye impulser utenfra.

Spaltist

Rolf Marvin Bøe Lindgren

er psykolog, og har også studert informatikk og kunstig intelligens. Han har brukt sin spesialkunnskap hyppig i mediene, senest i podcasten om personlighetstesten Big five.

Siste publiserte innlegg

Dette dreier seg om interesse, ikke om frykt. Det som motiverer til tradisjon eller fornying er det å trives med enten forutsigbarhet eller forandring, ikke frykt.

Jeg pleier av og til å si at de som skårer veldig høyt her, leser science fiction. De som skårer omtrent på midten, leser krim. De som skårer lavt, leser bygdebøker. Jeg tar forbausende sjelden feil.

Åpenhet for opplevelser går på så mangt. De som skårer høyt, oppsøker teater og museer. De er opptatt av å studere sitt eget følelsesliv. De reiser til nye steder, og de tar i bruk nye skikker. De kan av og til være litt ute og flyr. Og min personlige erfaring er at du finner dem overalt, og forbausende ofte ikke blant kunstnere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der hvor de som skårer høyt gjerne er opptatt av ideer, opplevelser, det indre liv, er det de som skårer lavt som er opptatt av hvordan ting føles. Den som er åpen for nye opplevelser, kan ta inn følelsen av natur og tanken på hvordan gårdsdriften kommer til å bli.

Det er den som skårer lavt som kjenner på jorda. De som skårer lavt, er gjerne sensuelle – opptatt av hvordan ting kjennes på kroppen. Når den som skårer lavt, hører ulyder på bilen, er første instinkt å høre på lyder, banke på karosseriet, kjenne etter på kroppen hva som er galt. Den som skårer høyt, leser i manualen og tenker etter.

Ifølge psykologen Robert McCreae, den ene av utviklerne av NEO-PI, er åpenhet den viktigste nye oppdagelsen innen personlighet. Åpenhet skiller mellom de som holder fast ved det gamle, og de som er åpne for det nye. På slutten av åttitallet, da jeg snakket med ham, var det boom i amerikansk økonomi, folk investerte, og pilene pekte oppover. Jeg har aldri fått anledning til å diskutere med ham om folk investerte fordi de var åpne for noe nytt, eller om det var fordi de trodde det var trygt. Det er kanskje like greit om vi aldri tar den praten.

Noen av de som skårer høyt, har blitt lagt merke til i historien – filosofer, oppfinnere, visjonære ledere. Einstein var ikke bare vitenskapsmann med nesa i ei bok – han spilte fiolin og deltok aktivt i politisk debatt. B.F. Skinner er mest kjent for å ha studert rotter i mange år. Han spilte saksofon og piano, han malte og lagde skulpturer. Det er et kjennetegn for de kreative – de behersker, ofte ganske godt, helt andre emner eller aktiviteter enn de er kjent for.

Åpenhet for nye erfaringer henger sammen med dopamin i hjernen. Det er også funnet sammenhenger mellom intellektuell fungering og åpenhet – denne faktoren er den eneste som henger sammen med intelligens.

Når det er konflikter på jobb, og de henger sammen med personlighet, virker det som om åpenhet er en viktig faktor. En ting er å være åpen for å ta bruk nye metoder når de gamle viser seg å ikke duge – det fleste er åpne for dette. Men de som skårer høyt her, er ikke bare åpne for nye metoder og nye opplevelser – de oppsøker det aktivt, og kan ønske forandring bare for å få forandring, nye metoder og nye opplevelser fordi de er nye – og ikke nødvendigvis fordi de er bedre enn de gamle.

Et svært konservativt miljø, som setter pris på de eldres visdom og som mener at «vi har alltid gjort det slik» er en god grunn til å gjøre noe, vil kunne ha store problemer med de som ønsker forandring for enhver pris. Hvis de kan lære å sette pris på hverandre, kan ting blir riktig bra.

Det går an å oppmuntre de som søker forandring og som dessuten faktisk er flinke til å finne nye og gode løsninger, til å holde på med dét – og samtidig holde på at det er ikke nok at løsningene er nye og i vinden, de må være bedre enn de gamle, også.

Åpenhet for nye erfaringer er en faktor som er vanskelig å forklare – den skiller litt mellom kulturer: De som søker det nye og ukjente forstår dette lett, og de som er opptatt av det tradisjonelle og jordnære forstår dette lett, men ofte er det sannelig ikke lett å forstå hverandre.

For som er midt i mellom, og det er de fleste av oss, er det lett å forstå hverandre – som mennesker som trives med det som er kjent og vant, men som oppsøker det nye og (litt) ukjente når vi får lyst på forandring. Å forstå sidene – de som kan helle mot at alt nytt er unødvendig luksus, eller de som skal ha nye impulser som en del av hverdagen – kan også være vanskelig.

De fleste er dog veldig fornøyde med å være der de er.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook