Falkesjefen

- Alle flyvertinner kjenner meg igjen, sier tidligere barne-tv-onkel Rolf Riktor: - For de er i den alderen at de så på «Falkeklubben» på 60-tallet.

Han var i NRK i 20 år, og dannet sammen med Lauritz Johnson, Ada Haug og Ragne Tangen firkløveret som loset det norske folk fra barn til voksen på 60-tallet .
Nå jobber han som informasjonssjef på Ullevål sykehus.

For fire år siden kom han tilbake til Norge etter å ha vært kulturkonsulent for Nordisk Ministerråd i København i seks år.

Hauk

Men fortsatt står det en rovfugl på peishylla hans hjemme. Den har overlevd mange års slitasje som Falkeklubbens maskot, etter først å ha blitt sendt dypfryst i posten til NRK fra en anonym giver. Det er bare ett problem med fuglen: For hvem skulle trodd at maskoten i barne-tv-programmet «Falkeklubben» fra 60- og 70-tallet var en hauk?

- Én dag kom Sverre M. Fjelstad forbi kontoret mitt og kastet et blikk på «falken». Han kunne raskt konstatere at den var en hauk. Da ble vi litt forskrekket, ler falkesjefen, som synes at barne-tv er noe helt annet i dag.

Fortere voksne

- På 60-tallet var vi i barne-tv forbilder for barna. Vi fulgte Lauritz Johnsons tre opp-er: Opplysning, oppdragelse, opplevelse. Vi tok ansvaret svært alvorlig.

Han lærte barn i alderen 7- 12 år om hvordan tekniske ting virker, sendte reportasjer fra hele landet i «Barnas dagsrevy» og spilte NRKs eneste tegnefilm, «Skippern», én gang hver tredje uke. Da momsen kom, forklarte han barna prinsippet ved hjelp av et brød som han skar skiver av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mine egne barnebarn leker med dataspill og ser debattprogrammer som «Midt i smørøyet», som tar opp vanskelige ungdomstemaer. Barn blir fortere voksne nå til dags.

Mye debatt

Men «Falkeklubben» var ikke bare uskyldig moro for barn. Flere ganger ble det debatt i Stortinget om sendingene. Et program om Palestina og Israel og en reportasje fra Albania ble det mye bråk rundt. De ble tatt opp i den årlige kringkastingsdebatten i Stortinget.

- Det ble mye debatt den gangen vi viste en svensk novellefilm der to tolvåringer kysset. Det kom til Stortinget. Terskelen lå lavt den gangen. Dørterskel-lavt, sier Rolf Riktor.

I 1972 gikk det siste «Falkeklubben»-programmet på lufta, etter jevnlige sendinger i tolv år. Nok fikk være nok, syntes programlederen.

Alltid sjef

Det neste på programmet for Rolf Riktor var administrative oppgaver som arvtaker etter Lauritz Johnson. Han ble programdirektør for barne- og ungdomsavdelingen i NRK, seinere direktør for NRK Fjernsynet og han har vært sjef nesten hele tida siden.

- Grunnen til at jeg har skiftet jobb, er vel at jeg har smaken for nye ting. Men skal jeg ikke søke flere jobber, sier 64-åringen som ikke har mistet barnetimestemmen.

- Nå skal jeg forsøke å få tak i en lekeponni til mitt yngste barnebarn. Familien er viktigst for meg og har alltid vært det. Det sier jeg alltid på jobbintervjuer.

FALKEBLIKK: Rolf Riktor var superkjendis som «Falkeklubbens» programleder, med siste sending i 1972.