Fall Out Boy

Ferdig med puberteten.

CD: Kollegene i Panic At the Disco gjennomførte transformasjonen fra pubertal og orkestrert emopop til voksnere toner med et visst hell. Nå er det tyggegummipunkerne Fall Out Boys tur til å riste av seg ungdommen.

Det kan diskuteres om resultatet er vellykket. At de har tonet ned fjolleritendensene tar bort noe av skeptikernes ammunisjon, men samtidig framstår gjengen hakket gråere i framtoningen for dem som faktisk trykket de banale tekstene og skamløse pogerefrengene til sitt bryst. At Elvis Costello gjester på balladen «What a Catch, Donnie» er vel et tydelig tegn på at gjengen ønsker å albue seg ut av den belastede båsen de er blitt satt i tidligere.

Resultatet blir litt halvspist, «She’s My Winona» og «Tiffany Blews» er effektiv og snerten tenåringspop, men de mangler kløkten som skal til for å framstå som et habilt rockeband i for eksempel The Killers-klassen.