SEXARBEID: «Personlig tror jeg at det å velge en vei som sexarbeider kan ha en betydelig psykologisk pris, men mine reservasjoner er egentlig irrelevante i denne sammenheng. Der hvor den andres liv begynner, slutter mitt», skriver Kristin Spitznogle. Foto: Jacques Hvistendahl
SEXARBEID: «Personlig tror jeg at det å velge en vei som sexarbeider kan ha en betydelig psykologisk pris, men mine reservasjoner er egentlig irrelevante i denne sammenheng. Der hvor den andres liv begynner, slutter mitt», skriver Kristin Spitznogle. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Fallen eller frigjort kvinne?

La oss slutte å straffe kvinner, særlig der vi paradoksalt nok hevder å beskytte dem.

Meninger

Gjennom historien har vi med skiftende metoder og begrunnelser, søkt å forby kjøp og salg av seksuelle tjenester. Forsøkene har i resultat et fellestrekk: Kvinnene blir alltid den lidende part. Hvorfor?

I begynnelsen var Eva, kvinnen som trosset Guds ord og lokket Adam til å spise av den forbudne frukt. Slik går ikke upåtalt hen i paradis. Ifølge første mosebok dømmes Eva og hennes kvinnelige etterfølgere til etter denne dag å føde sine barn med smerte, og til all tid være underlagt mannen. Eva er historiens første symbol på en fallen kvinne. Hun forledes av slangen og mister sin uskyld. Hun er synderinnen og fristerinnen som fører menneskeheten ut i fortapelse. Hun er manifestasjonen av umoral, en svak og likevel farlig personae, en som må holdes under kontroll av en sterk og patriarkalsk autoritet.

Den bibelske beretningen fra Edens hage har hatt stor innflytelse på vårt kvinnesyn, og Eva kom til å bli en forgjenger for den etter hvert så velkjente femme fatale skikkelsen.

Slangen ledet Eva til å tro at dersom hun spiste av kunnskapens tre, ville hun få vite hva Gud ser og vet. Med tiden kom man til å bekymre seg mer over en annen kunnskap man ikke ønsket at kvinner skulle være i besittelse av, nemlig seksuell kompetanse. Siden den teoretiske seksualopplysningen var begrenset, kom sådan innsikt oftest fra «Livets skole», og seksuell erfaring var ikke noe dydige kvinner skulle ha. Sex utenfor ekteskapet var utenkelig, og selv innenfor hymens lenker ble kvinner formanet av sine mødre om å ligge passive på rygg, telle takbjelker og tenke på fedrelandet mens de utførte sin ekteskapelige plikt. I ei tid da den kvinnelige seksualiteten var underkjent og ansett som nærmest ikke-eksisterende, var enhver form for lystorientert og/eller aktiv tilnærming til sex tabubelagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prostitusjon ble i 1842 forbudt ved lov i Norge. I Kristiania var man imidlertid mildere stemt overfor mannlig lyst, og derav pragmatiske nok til å ville gi menn en mulighet til å utfolde seg seksuelt før ekteskapet. Det ble derfor opprettet et system hvor sexarbeidere ble protokollført hos sedelighetspolitiet, samt apartheidliknende regler for hvor og når de fikk lov til å oppholde seg i det offentlige rom. Man ville jo ikke sjenere respekterte herrer som kunne komme til å møte på en tidligere uverdige forbindelse mens han gikk tur med sin respektable kone. Dersom kvinnene ikke innordnet seg hykleriet, ble de straffet. Hvem var disse kvinnene? Protokollene viser at de kom fra hele landet, de var døtre av arbeidere, fabrikkeiere, skipsførere, handlende, gårdbrukere med videre. Noen var tvunget ut i prostitusjon som følge av sosial nød, andre foretrakk en tilværelse som gledespike fremfor lange dager i svovelskyene på fabrikkene.

Om vi ser på situasjonen i dag, vet vi at sexarbeidere fortsatt ikke utgjør noen homogen gruppe. Jeg har selv møtt en rekke kvinner med ulik tilknytning til bransjen, og lært at de - som kvinner flest - kommer i alle fasetter. Mine samtaler med dem har utvilsomt formet og nyansert mitt syn. Mange ville nok blitt overrasket om de hadde visst hvilket heltids- eller deltidsvirke enkelte av dem driver, da de ofte er mestere i diskresjon. I et evig stigmatisert yrke, er det forståelig. Den amerikanske professoren Camille Paglia hevder at de mest suksessrike prostituerte er usynlige, de blender inn med sine omgivelser. De har full kontroll over sine liv og sine klienter, og unngår således å komme ut for bråk. Det er de traumeutsatte, de som har psykiske vansker og rusproblemer, som havner på statistikkene som misleder oss til å fordømme en hel bransje. For Paglia har den prostituerte kommet til å bli et symbol på den ultimate frigjorte kvinnen, en som lever i en randsone hvor hennes seksualitet ikke eies av noen.

Personlig tror jeg at det å velge en vei som sexarbeider kan ha en betydelig psykologisk pris, men mine reservasjoner er egentlig irrelevante i denne sammenheng. Der hvor den andres liv begynner, slutter mitt. Kvinnens råderett over egen kropp er et av feminismens viktigste grunnprinsipper, vi kan ikke begrense den til bare å gjelde når hun utøver sin autonomi på et vis som behager majoriteten. Vi bør dessuten vokte oss vel for et nedvurderende og infantiliserende kvinnesyn hvor man først og fremst synes å ville beskytte henne mot seg selv.

Det finnes nemlig så absolutt ressurssterke kvinner som ønsker å selge seksuelle tjenester, selv om de har andre og mer sosialt-aksepterte alternativer. De velger det altså både fritt og aktivt. Men kvinnene som fraber seg en passiv offerrolle synes å utfordre våre holdninger og provosere oss ekstra. Et «villet» normavvik er vi ofte tilbøyelige til å møte med sanksjoner.
Student og sexarbeider Hege Grostad har gitt stemme til de som bryter med våre stereotypier. Hun er en oppegående intellektuell som saklig har argumentert for hvordan sexkjøpsloven og hallikparagrafen signaliserer at sexarbeidere er annenrangsborgere som ikke fortjener retten til en trygg arbeidsplass.

I hvilken grad skal staten ha inngripen i våre liv og våre mest intime sfærer? Alle kulturer har til alle tider ønsket å regulere menneskers seksuelle praksis, med varierende hell. Sexkjøpsloven er en symbol-lov som er ment å skulle signalisere at kjøp og salg av sex er uakseptabelt. Det hevdes at man ønsker å beskytte kvinner som selger sex, men kvinnene selv er man lite villige å lytte til. Treffsikkerheten er dessuten diskutabel, og mye tyder på at kvinnelige sexarbeidere er mer utsatte og forfulgte enn noen gang.
Nå ønsker nemlig politiet - på linje med Vår Herre - å se og vite alt. De spaner og spionerer følgelig på kvinnene (som ikke bryter loven), får å ta kundene (som gjør det). For øvrig grundig redegjort for av Kjetil Rolness, i hans kommentar «Produksjon av politiske ofre». Man kan spørre seg om loven er logisk basert, eller mer preget av moralske dogmer enn vi vil erkjenne?

Når er sex akseptabelt? I en ideell verden ville jeg unne alle å ha sex i gjensidig kjærlighet og nytelse, men virkeligheten er av og til annerledes. «Sex av mange grunner», skriver Inger Merete Hobbelstad så klokt om. Som psykolog vet jeg at det foregår mye sex hvor både personlige behov og grenser forkastes, selv innenfor de angivelig trygge rammene av tradisjonelle samliv. Det er noen ganger langt mellom ideal og realitet. Men la oss slutte å straffe kvinner, særlig der vi paradoksalt nok hevder å beskytte dem.