Fallskjermjegerne

- Helt fra starten av mente vi at musikken vår fortjente et stort publikum. Hilsen bassisten i Coldplay.

- I begynnelsen skrev vi nye låter natt og dag. Sier bassist Guy Berryman, en av fire 22-åringer i Coldplay, bandet ingen hadde hørt om for to måneder siden. Guy snakker om det å jobbe hardt. Om det å gi alt man har. Coldplay slapp debutalbumet «Parachutes» i juli. Det gikk rett til topps på de britiske listene.

- Men hva i all verden er Coldplay for et navn?

- Noen venner hadde et band som skiftet navn hver uke, sier Guy.

- Coldplay var et av navnene de droppet. Navnet betyr ingen verdens ting. Vi synes bare det klang godt. Ikledd dongeri og utvaskete t-skjorter fremstår bandet akkurat så gjennomsnittlig at publikum kan identifisere seg med dem. Kvartetten traff hverandre under studietiden i London. I motsetning til mange andre vordende rockestjerner, har tre fjerdedeler av bandet fullført studier. Unntatt Guy.

- Jeg jobbet for luselønn på universitetsbarer. Fordi jeg ville bli i London for å satse på Coldplay. Siden starten i 1996 har bandet gått oppskriftsmessig fram. Et par singler i små opplag, masse konserter, bransjefestivalen In The City og skryt fra de rette musikkjournalistene. Før EMI-etiketten Parlophone presenterte en kontrakt de ikke kunne si nei til.

Og så kom sommeren.

«Parachutes» atmosfæriske folk-pop (tenk Radiohead, Jeff Buckley og Manic Street Preachers) solgte som bare F.

- EMI presset på for USA-utgivelse i november. Det var vi ikke helt fornøyd med. Hvis folk liker oss, drar vi gjerne over til Statene og spiller. Men vi reiser ikke over dammen og spiller for tre personer og en hund.

Les mer om Coldplay på hjemmesiden www.coldplay.com