Falmende stjerne

Ikke akkurat bluesens framtid

KONSERT: NOTODDEN (Dagbladet): Koko Taylor flyttet fra Memphis til Chicago som 18-åring i 1953, og har vært med på gullalderen i bluesbyen – fra hun startet på den skumle sørsida til hun etter hvert fikk innpass på klubbene i den nordlige – og fortrinnsvis hvite – delen. Hun har så lang fartstid at hun for lengst har ervervet hederstittelen «The Queen of Chicago Blues», seinere forkortet til «Queen of the Blues».

Men hun sitter ikke veldig trygt på tronen

Da Taylor i fjor ga ut sin første plate på sju år, kalte hun den «Old School». Og hun forvalter bluesarven – så til de grader at hun åpner med nøyaktig samme låt som da hun besøkte Bergen og Kongsberg for seks år siden, standardlåten «Let the Good Time Roll».

Det er ingen som forventer fornyelse fra en snart 73 år gammel stjerne, men kanskje hun kunne snudd bunken av og til?

Oppvarming

Før vi kom så langt, hadde vi vært gjennom en halv times obligatorisk oppvarming og imagebygging med bandet aleine – som sist. Det er vel sånn de gjør det i USA. Bandet er stødig, det, og prøver også å lage litt show for å få opp stemningen. Men å kjøre en halvtime med halvkjedelige blueslåter før stjerna (the one and only) kommer inn, virker både unødvendig og til og med litt irriterende.

Det kunne vært glemt om Koko Taylor hadde skint fra scenen, men begrensningene i stemmen er åpenbare. Det er ikke mye dynamikk å spore lenger, og hun har ikke store registeret å spille på. Det blir flatt og ganske mekanisk – og litt småsurt her og der også.

En ok framføring av superhiten «Wang Dang Doodle» fra 1965 hjelper på humøret, men det blir ingen stor åpningskonsert i teltet. Kontrasten er stor til atskillig yngre Diunna Greenleaf, som sang under åpningen tidligere på kvelden og som synger i Notodden klirke i morgen kveld.

Pass på så hun ikke river deg ned fra tronen, Koko!

Sweet Home

Etter tre kvarter sier Taylor takk for seg, mens bluesmaskinen hennes fortsetter en stund til. Og hva tror dere hun avrunder med – som ekstranummer? Jo da, «Sweet Home Chicago», som for seks år siden…