KOMMENTARER

Forskning og offentlighet:

Falsk forskning er like farlig som falske nyheter

Det blir enda vanskeligere å skille mellom kunnskap som er produsert gjennom etterrettelige metoder og påstander som ikke er det.

UTFORDRING: Forsknings- og høyere utdannings-minister Iselin Nybø (V) får ansvaret for en sektor som strever med "falsk vitenskap" - en utfordring som var noe av det siste forgjenger Torbjørn Røe Isaksen (H) advarte mot. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
UTFORDRING: Forsknings- og høyere utdannings-minister Iselin Nybø (V) får ansvaret for en sektor som strever med "falsk vitenskap" - en utfordring som var noe av det siste forgjenger Torbjørn Røe Isaksen (H) advarte mot. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Noe av det siste Torbjørn Røe Isaksen gjorde før han tok spranget fra Kunnskapsdepartementet til Næringsdepartementet, var å advare mot «fake science», altså «falsk vitenskap» — et problem for akademia og en tilleggshodepine for en offentlighet som ennå ikke helt har funnet noe botemiddel mot fremveksten av «fake news». Falsk vitenskap og falske nyheter har mye il felles. Begge fenomener gjør det vanskeligere å identifisere etterrettelig informasjon, og presenterer informasjon som enten er gal eller dårlig kvalitetssikret på en måte som gjør at det kan fremstå som troverdig.

Seriøse forskere har gjerne blitt kjent med fenomenet via mistenkelige forsøk på kontakt, en slags akademiske versjoner av e-postene som forteller deg at du har arvet en milliardær på Elfenbenskysten. Mailene utgir seg for å være sendt av redaktører av vitenskapelige tidsskrifter og roser mottagerne for den fabelaktige forskningen de driver med, og tilbyr seg å publisere de neste forskningsresultatene deres.

Det viser seg imidlertid snart at tidsskriftene vil ha klekkelig betalt for publiseringen, og at de ikke baserer seg på det mest grunnleggende prinsippet for akademiske utgivelser, nemlig fagfellevurderingen, den anonyme, doble kvalitetssikringen gjort av andre fagfolk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer