Falsk østrogenalarm

HORMONER: Sissel Benneche Osvold inviterer til ny «alarmrunde» om østrogen i Dagbladet 22.12. Jeg føler behov for å svare fordi innlegget nok ikke intenderer å oppdatere evidensgrunnlaget, men heller «hva sa jeg». Kvinner som har plager fortjener mer nyanserte og balanserte råd enn det Dagbladet her byr på. For å bringe det i perspektiv: Den mest omfattende studien av østrogenbruk og risiko for brystkreft (ca 150.000 kvinner) viste at blant kvinner som brukte østrogen i 5 år ville 65 få brystkreft frem til 70 års alder, mens hos de som aldri hadde brukt østrogen ville «bare» 63 få sykdommen. Det nye nå var en reduksjon i nye tilfeller i brystkreft etter «sjokkrapporten» Womens Helath Initiative og redusert østrogenbruk i USA. Også i Norge har østrogenbruken blitt nærmest halvert de siste 5 årene, men antallet som får brystkreft har ikke falt.Hovedfunnet i den WHI-studien var at det var litt flere sykdomstilfeller ved østrogenbehandling, men ikke økt dødelighet. Der var en tendens til mer brystkreft, men en sikker reduksjon av tykktarmskreft. Samlet var det hverken økt risiko for å få kreft, eller å dø av kreft. Det egentlige «sjokket» var at man ikke påviste den tydelige beskyttelse mot hjertekarsykdommer man hadde sett i mer enn 50 tidligere rapporter hos yngre kvinner.

DEN ANDRE DELEN av WHI-studien har ikke nådd mediene i særlig grad. Den viste tendens til beskyttelse mot brystkreft, ingen endret risiko totalt for å få kreft eller sykdomstilfeller samlet. Der var igjen ikke økt dødelighet verken for kreft spesifikt eller alle årsaker samlet. Av knapt 300 dødsfall blant vel 5000 kvinner i hver gruppe var der for eksempel kun 4 som døde av brystkreft i østrogengruppen mot 8 i placebogruppen. Dødsfall av hjertekarsykdom var likt (93 mot 95). WHI-studien har fått så stor betydning fordi den hadde en bedre vitenskapelig design. Innvendingene er imidlertid at kvinnene i gjennomsnitt var ca. 15 år eldre enn de som vanligvis starter med østrogen, og de aller fleste hadde ingen plager. Derfor kan man av en rekke veldefinerte biologiske grunner ikke direkte overføre resultatene til vanlig klinisk praksis. Det er mye som tyder på at østrogenets virkninger er forskjellig i ulike aldre. Nylig ble det for eksempel rapportert at kvinner som fikk fjernet eggstokkene i ung alder, og ikke brukte østrogen hadde hadde klart økt dødelighet uansett årsak, inklusive død av hormonrelaterte kreftformer som brystkreft og livmorkreft.

JEG VAR MED i den gruppen i Statens legemiddelverk som oppdaterte anbefalingene i 2003. I realiteten ble indikasjonene for behandling helt uendret, men omtalen av forebyggende effekter og samlet nytte- kostnadsvurdering ble endret.Litteraturen om østrogen inneholder noen tusen vitenskapelige artikler, og noen leser dem som en viss mann leser bibelen. Man kan finne støtte for de fleste syn. Utfordringen er en balansert fortolkning tilpasset den enkelte kvinnes situasjon. Hvis Sissel Benneche Osvold legger til grunn at leger har som mål at flest mulig kvinner skal bruke østrogen så lenge som mulig, stemmer ikke det. Derimot ønsker man at kvinner som har plager der østrogen er den mest effektive behandlingen, får så balansert informasjon om nytte og ulemper som mulig.

HVA GJØR KVINNER med symptomer på østrogenmangel nå? Mange prøver seg frem på et uregulert marked med rikelig tilbud av alternative preparater. Bekymringen er at disse ikke har vitenskapelig dokumenterte effekter, og noen er faktisk dokumentert farlige - nylig ble det avslørt at et stort australsk firma systematisk fusket og forfalsket og hadde 1500 preparater i salg over store deler av verden. For eksempel solgte de kubrusk-ekstrakt som haiekstrakt til kreftpasienter, med flere alvorlige bivirkninger. Det minste problemet var at det var kostbart. Kompleksiteten, konsekvensene og alvoret i denne saken er for stort til at publikum fortjener å bli avspist med en «tabloid» og ikke dekkende oppsummering som fremført av Dagbladet.