PIZZAGATE: Politiet aksjonerer ved en restaurant i Washington DC, der en bevæpnet mann hadde tatt seg inn i pizzarestauranten Comet Ping Pong. Mannens motiv var at han skulle avsløre en angivelig pedofiliring, som ifølge en falsk nyhetssak ble drevet av Hillary Clinton og kampanjesjef John Podesta fra pizzarestauranten. Foto: EPA/JIM LO SCALZO
PIZZAGATE: Politiet aksjonerer ved en restaurant i Washington DC, der en bevæpnet mann hadde tatt seg inn i pizzarestauranten Comet Ping Pong. Mannens motiv var at han skulle avsløre en angivelig pedofiliring, som ifølge en falsk nyhetssak ble drevet av Hillary Clinton og kampanjesjef John Podesta fra pizzarestauranten. Foto: EPA/JIM LO SCALZOVis mer

Falske nyheter, ekte nyheter, og misforståtte nyheter

NRK misforstår statistikken og overdriver kraftig omfanget av falske nyheter på Facebook.

Meninger

Helgens utgave av «Urix på lørdag» på NRK P2 inkluderte en reportasje om den amerikanske mediedebatten «etter at falske nyheter har skapt farlige situasjoner». Etter å ha besøkt pizzarestauranten der en tungt bevæpnet mann avfyrte flere skudd på jakt etter pedofili-ligaen som han hadde lest seg til at opererte i kjelleren, besøker korrespondent Tove Bjørgaas professor Margot Susca, og vi får følgende utveksling:

Susca: «In the critical months before the election, Facebook had 8,7 million engagements, or retweets (sic), of fake news stories. And that's compared to 7,3 million - a lower number - of real, legitimate news stories.»

Bjørgaas: Slike [falske] nyheter ble i de avgjørende ukene før valget delt i større antall enn vanlige nyheter på sosiale medier, forklarer hun, og viser frem en foreløpig statistikk fra nettstedet BuzzFeed.

Lytterne blir altså klokkeklart fortalt at falske nyheter - som helhet - fikk flere delinger og andre involveringer («engagements») enn samtlige artikler fra virkelige nyhetsmedier.

Men dersom vi tar oss bryet med å lese BuzzFeed-artikkelen som Susca og Bjørgaas henviser til, finner vi at de klart og tydelig oppgir at analysen (og tallene Susca bruker) handler om de 20 mest leste artiklene om valgkampen i denne perioden (fra henholdsvis falske og ekte nyhetsnettsteder). "

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen påpeker også direkte at dette slett ikke behøver å være representativt for den totale mengden involveringer for de to typene artikler. Bare det faktum at ekte nyheter tross alt produserer vesentlig flere artikler totalt, tilsier at slike artikler trolig får langt mer oppmerksomhet totalt enn falske nyhetssaker. Ifølge en Facebook-talsmann som uttaler seg, blir nyhetssaker delt i så stort omfang at de 20 største sakene kun utgjør «en ørliten brøkdel av totalen».

Det påpekes også at man kun har målt involveringer i form av delinger, kommentarer, og liker-og-andre-reaksjoner-klikk - ikke hvor mange som faktisk besøkte nettstedet og leste selve artikkelen. Og alle interaksjoner bidrar til totalen - inklusive de som kommenterer «Haha, jeg kan ikke begripe at folk er så dumme at de tror på dette», eller som deler artikkelen med følgeteksten «Jeg har sett mange dele denne i dag, men det er altså rent oppspinn», eller alle de klikkene/delinger som kommer fra automatiserte robotkontoer som er opprettet for å hjelpe artikkelen til høyere rangering i Facebooks nyhetsfeed.

Antall involveringer er selvsagt fortsatt et relevant mål, ikke minst nettopp fordi det påvirker hvor mange brukere som Facebooks algoritmer viser artikkelen til - men man kan ikke nødvendigvis oversette det direkte til reelt "engasjement" fra leserne.

Det er også grunn til å mistenke at denne tilnærmingen gir oppdiktede sensasjonsnyheter en annen fordel målt opp mot ekte nyheter. Uten at jeg har noen tall eller empiri på dette, føler jeg meg rimelig trygg på at hvis du studerte valgkampinnspurtens største enkeltsaker (f.eks. Trump-opptaket om «grab them by the pussy», eller FBIs brev om fornyet epost-etterforskning), så fikk hver av disse enkeltnyhetene flere involveringer enn noen av de falske nyhetssakene (selv om vi begrenser tellingen til de aller første oppslagene om saken og utelater alle oppfølgersaker).

Men fordi dette er saker som alle store nyhetsmedier slo opp stort, blir involveringene spredt utover blant mange (relativt likelydende) artikler, og havner dermed langt nede på BuzzFeeds rangering. Falske nyhetssaker, derimot, vil som oftest bare eksistere i én eneste versjon (med mindre noen bestemmer seg for å rappe påfunnet til en konkurrent), og vil derfor score høyt ved at de kan summere opp alle brukere som reagerte på denne enkeltartikkelen.

For all del: Ingen av disse forbeholdene og begrensningene ugyldiggjør undersøkelsen eller metodikken. At de mest virale falske nyhetene kunne få så mange involveringer at de overgikk de største reelle enkeltartiklene, er i seg selv en skremmende og relevant illustrasjon på omfanget av dette problemet.

Men det er like fullt en voldsom forskjell på at de aller største falske nyhetene overgår de aller største ekte enkeltsakene (slik undersøkelsen viser), og at falske nyheter som helhet har vokst seg større enn samtlige legitime nyhetskanaler (slik NRK formidler til lytterne). Og det blir litt ekstra meta-sørgelig at en slik vesentlig feilinformasjon blir servert i en reportasje om feilinformasjon i nyhetene.

Det er selvsagt en grunnleggende vesensforskjell mellom "nyheter" som er bevisst oppspinn og diktning (og som har en form og innhold som burde ringe et helt kobbel av alarmbjeller hos leseren), kontra feilinformasjon som oppstår pga. misforståelser og slurv. Men det er fortsatt deprimerende ironisk når en reportasje om hvordan folk er altfor lettlurte (eller "altfor late", som en av pizzarestaurantgjestene oppgitt konkluderer), ender opp med å selv formidle et virkelighetsbilde som er langt mer dystopisk enn realiteten.

Jeg har all mulig forståelse (ikke minst fordi jeg selv både har tenkt tanken og også til tider handlet ut fra den) for hvor fristende det kan være i en travel arbeidsdag å tenke "Når jeg har fått denne opplysningen direkte fra en ekspert på feltet, så er den jo troverdig og ikke noe som jeg behøver bruke ekstra tid og krefter på å dobbeltsjekke".

Men den sørgelige realiteten er at også 'eksperter ' kan bomme stygt i sin forståelse - eller journalisten kan misforstå det som i utgangspunkt er en korrekt forklaring. Og hvis man virkelig mener alvor med å ta opp kampen mot spredningen av falske nyheter, uverifiserte påstander, og forvrengte gjengivelser, så må man faktisk ikke bare lage X antall nyhets- og kommentarartikler om hvor stort problem dette utgjør (selv om de også har sin viktige rolle), men også gå de kjedelige og usette ekstra rundene med å kontrollere at man selv viderebringer korrekte og presise opplysninger.

Dette burde være ekstra maktpåliggende når man lager utenriksreportasjer (slik at man ikke introduserer feilfremstillinger som så videresiteres av andre norske medier som bruker deg som kilde) - og ekstra nærliggende når intervjuobjektet attpåtil serverer deg den enkelt tilgjengelige primærkilden på et sølvfat.

Artikkelen er også publisert på forfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook