Falskspill og heroin

Sterke lidenskaper og tunge skjebner fra fintfølende naturalist.

BOK: «Vi har kunsten for at vi ikke skal bli ødelagt av sannheten.». Sitatet er hentet fra Nietzsche og innleder den mangslungne romanen «Annas bok». Forfatteren Michael Ondaatje er født på Sri Lanka, men har bodd hele sitt voksne liv i Canada.

Han står blant annet bak den filmatiserte suksessromanen «Den engelske pasienten». Særegent for hans fortellerteknikk er at han fletter inn mange ulike fortellinger med stafettpinneaktig forbindelseslinjer.

Lidenskaper

«Annas bok» er lagt til en gård i Nord-California på 1970-tallet. Der bor en taus far med sin datter Anna, adoptivdatter Claire og fostersønn og gårdsgutt Coop. Coop mistet sine foreldre under grusomme omstendigheter. De to jentene mistet sine mødre da de ble født. Vi møter dem som tenåringer.

Anna og Coop innleder et forhold. Det fører til et ødeleggende og farlig dramatisk oppgjør som ender med at hele familien splittes.

Nesten tjue år seinere møter vi dem igjen. Coop lever et farlig liv som falskpiller. Han forelsker seg i heroinisten Bridget. Claire jobber som assistent i et advokatfirma som forsvarer fattigfolk. Hun er den eneste som har kontakt med den sorgtunge og ekstremt innesluttede faren. Claire kommer til å møte Coop igjen, også det i en svært dramatisk setting.

Boka heter «Annas bok». Noe som ikke betyr at hun er hovedperson, men at fortellerperspektivet delvis er hennes. Anna har leid seg et gods i Frankrike der hun leser manuskriptene og de håndskrevne nedtegnelsene til den franske forfatteren Lucien Segura: Særegen lyriker og seinere forfatter av en kjent jeremiade om den første verdenskrig.

Tunge skjebner

Annen del av boka kommer til å handle om Seguras liv og oppvekst nærmere hundre år tilbake i tid. Noe som igjen fører til fortellingen om en familie hvis sønn Anna innleder et forhold til. Og seinere Seguras naboer som også har en tung skjebne. Segura selv forlater sin familie fordi han misbilliger datterens forhold til en slu poet.

Ubalanse

Det er klare paralleller mellom nåtidsfortellingene og Seguras nedtegnelser: Sterke lidenskaper på avveie, foreldre som forlater sine barn og barn som forlater sine foreldre.

Nå er ikke denne stafettpinneaktige fortellerteknikken helt vellykket. De to kvinnene Anna og Claire forsvinner litt, og fører til en ubalanse mellom de mange parallellfortellingene.

Veloversatt

Dette er likevel en veloversatt roman som har mye å by på. Mest imponerende er spredningen på de ulike miljøene. Ondaatje er av de forfattere som klarer å flette inn en rekke historiske faktaopplysninger og saksrariteter i boka si. Om gullgraving, skyttergravskrigen, hester, falskspill. Samt at han jo, som vi vet fra «Den engelske pasienten», er en fintfølende kjærlighetsdikter. Men med en skjebnetung naturalisme som ikke akkurat byr på en happy end.