Familiedrama med magi

En svært lite velfungerende familie, med sønnen William (Chris Leavins) i sentrum, skaper fortettet drama i «Den hengende hagen» - realisme med et drømmeaktig preg.

Regissør Thom Fitzgerald veksler mellom forskjellige tidsplan og forskjellige virkelighetsoppfatninger i sin rare, ganske eksentriske beretning om en familie plaget av sin egen historie og en brutal far.

Det har først og fremst rammet sønnen, som i filmens begynnelse vender hjem til søsteren Rosemarys (Kerry Fox) bryllup etter mange år borte - titalls kilo tynnere enn da han dro og åpent homofil.

I mange scener ser vi den unge Williams tykke kropp henge fra et av hagens trær, blant planter og blomster den grumme far foretrakk framfor sin vanskjøttede familie. Nåtidas William betrakter ham, et uttrykk for hvordan farens mishandling aldri slutter å forfølge verken ham eller familien. Det makabre bildet er en del av hans oppfatning av virkeligheten.

Nå er ellers ikke «Den hengende hagen» en makaber film. Den beveger seg uanstrengt mellom sine tidsskift, med stor vekt på fortida og skildringen av et søskenpar knyttet sammen mot familieoverhodet. De har mer enn ham felles.

Williams første homoseksuelle erfaring viser seg å være med Rosemarys kommende ektemann. Unge Rosemary spilles for øvrig av Sarah Polley («Den søte ettertid»), et stort talent.
En uvanlig film om og med særpregete individer i kamp for å overleve.