Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Familielykke på kanadisk

Uforløst familiedrama.

FILM: Mor er full og deprimert, far en tyrann (og småfull, han også). De bor i Forstads-Toronto anno 1969 med tre halvvoksne døtre, som prøver å late som ingenting og finne fram til et eget liv. Det er ikke lett.

Norma er tjukk og underdanig, Sandy er dum og blond bimbo og Lou er den sinte opprøreren er den umake søstertrioen, med et solid handikap fra sine hjelpeløse foreldre. Filmen smetter fram og tilbake i tid - den starter med etterdønningen av en tragedie, før den forteller historien. Innimellom blir vi med enda lenger tilbake, når jentene er små og far (Callum Keith Rennie) avlyser sommerferien for å innvie det atomsikre tilfluktsrommet i hagen.

Det er en absurd form for mislykket familieliv vi involveres i, og historien kunne vært fortalt med langt mer humor enn de gløttene vi får.

Det kan være riktig så underholdende med familietragedier, men det er vanskelig å le av så ynkelige og villfarne krek som vi treffer i «Falling Angels». Det blir smalsporet sosialrealisme, selv om det er godt skuespill er det uforløst som drama. Mary (Miranda Richardson) sitter livløst i sofaen og ser tv, Jim (Rennie) er en uberegnelig maktmisbruker som dominerer familien skruppelløst.

Lou (Katharine Isabelle) hater ham åpenlyst, lillesøster Sandy (Kristin Adams) finner andre måter å døyve en grå hverdag på. Bare «Enorma» (Monté Gagné) strever fremdeles etter aksept.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media