Pride-paraden i Oslo sentrum forrige helg. - Flere ganger klarte jeg ikke å holde tårene tilbake da jeg så plakater i paraden med tekst som; «Stolt mamma.» «Jeg går for alle som ikke kan eller tør.» «Å elske er en menneskerett.» Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Pride-paraden i Oslo sentrum forrige helg. - Flere ganger klarte jeg ikke å holde tårene tilbake da jeg så plakater i paraden med tekst som; «Stolt mamma.» «Jeg går for alle som ikke kan eller tør.» «Å elske er en menneskerett.» Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Familien hans maser om en ny kone. Ingen vet at han er homofil

Mens jeg nøt Pride-paraden i Oslo, tenkte jeg på min venn som satt alene i leiligheten sin.

Meninger

Spaltist

Amal Aden

er forfatter og samfunnsdebattant. Amal Aden er et pseudonym. Hun kom til Norge fra Somalia i 199, og debuterte som foratter i 2008.

Siste publiserte innlegg

Lørdag 1. juli var jeg i Oslo med min samboer og noen venninner. Vi skulle ikke gå i paraden, men vi skulle være tilskuere og nyte dagen. Det gjorde vi. Vi nøt paraden, dagen ble uforglemmelig. Oslo var kledd i farger - mennesker bokstavelig talt kledd i alle regnbuens farger. Det var glitter og stas. Vi var mange som var glade og stolte over å tilhøre et slikt mangfold denne dagen.

Flere ganger klarte jeg ikke å holde tårene tilbake da jeg så plakater i paraden med tekst som; Stolt mamma. Jeg går for alle som ikke kan eller tør. Å elske er en menneskerett. Voksne og ungdom som smiler og er glade og fornøyde. Klumpen i halsen når politiet og forsvaret går i paraden. Vi er heldige som bor i et land der det er lov til å være den du er, der alle etater kan gå i paraden – og gjør det.

Paradedagen møter jeg en ung homofil gutt med minoritetsbakgrunn. Han sliter med å akseptere at han er homofil, men denne dagen er han ute for å se på paraden. Han kommer bort og sier at han ikke føler seg så alene lenger. Han forteller at han ønsker at han en dag skal leve livet sammen med den han elsker. Han gir meg håp om at flere skal tørre å leve det livet de egentlig ønsker.

Mens jeg nyter dagen i Oslo, har jeg en venn som sitter alene i leiligheten sin. Han er homofil og er opprinnelig fra Somalia. Han har vært gift to ganger, begge gangene med kvinner. Han ville forsøke, og se om de kunne endre han legning. Nå er han skilt og ensom. Han har innsett at han ikke kan endre legningen sin. Familien hans maser om en ny kone. Ingen vet at han er homofil. Han sier selv at han aldri kommer til å leve et lykkelig liv.

En annen jeg også hadde i tankene denne dagen, var ei ung jente jeg ble kjent med etter et skoleforedrag. Hun kom bort til meg etter foredraget og fortalte at hun var lesbisk, men hun er redd hun aldri kommer til å «komme ut av skapet». Hun er vokst opp i et hjem som forakter homofile. Det gjør så vondt å møte ungdom som har det som henne.

Paraden er ferdig. Vi koser oss inne i Pride-parken. Vi hører musikk, vi skravler og ler. Det er så vakkert å se kvinner som leier kvinner og menn som leier menn. Jeg skulle ønske at vi som lever sammen med en av samme kjønn kan bli flinkere til være mer synlige resten av året også. Holde hender, vise at vi finnes. Verden trenger kjærlighet. Vi må hylle kjærligheten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.